Skuffet over Rikslønnsnemnda

Monica Schanche, Fagbladet

monica.schanche@fagforbundet.no

– Vi reagerer kraftig på denne kjennelsen, fortsetter Blakstad, som ledet Fagforbundets delegasjon i forhandlingene med NHO Service.

Ikke økte minstesatser

I kjennelsen gir Rikslønnsnemnda en generell lønnsøkning på 2,7 prosent, men ingen økning av minstelønnssatsene. Fagforbundet fikk heller ikke gehør for kravet om at ansatte i private, kommersielle sykehjem skal ha de samme pensjonsbetingelsene som i offentlige sykehjem, det vil si en ytelsesbasert ordning med 66 prosent av sluttlønn.

Pensjon var ikke et tema i Rikslønnsnemndas kjennelse.

– I praksis betyr dette at lønna for assistenter og helsefagarbeidere bare øker med mellom fem og sju tusen kroner, mens den stiger med nesten det tidobbelte, 50 000 kroner, for sykepleiere i samme virksomhet. Det er vanskelig å akseptere.

– Vi er veldig skuffet, men også klare for videre kamp, sier Kjellfrid Blakstad.

– Sterk merknad

– Fagforbundet valgte som strategi å stille ultimatum om å tariffeste pensjon for sine medlemmer – et krav de på forhånd måtte forstå at vi ikke kunne godta. Rikslønnsnemnda fremhever at Fagforbundet må ta ansvar for at sluttresultatet nå blir som det blir etter at de fulgte en slik strategi i årets oppgjør.

– Dette er en sterk merknad fra nemnda, sier administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund.

– Tok arbeidsgivers parti

Kjellfrid Blakstad satt som partsrepresentant i nemnda, og stemte for at Fagforbundets krav skulle tas til følge, men fikk ikke flertallet med seg. I sin merknad til flertallets avgjørelse, skriver hun at nemndas kjennelse innebærer en tariffavtale for arbeidstakere i NHO-virksomheter som for alle andre grupper enn sykepleierne er vesentlig dårligere enn 96 prosent av ansatte i samme bransje.

– Jeg mener kjennelsen svekker Rikslønnsnemndas funksjon som tvisteløser i denne typen konflikter. Det er svært vanskelig, for ikke å si umulig å bruke lovlig streik som kampmiddel i helsesektoren. Også denne gangen ble streiken stoppet på grunn av fare for liv og helse, og vi måtte sette vår lit til Rikslønnsemnda.

– Men med denne kjennelsen har den tatt et klart parti for arbeidsgiver, og legger ansvaret på oss for at vi ikke fikk en forhandlings- eller meklingsløsning, sier Kjellfrid Blakstad.

– Vi tapte denne ene runden, men vi opplevde stor støtte blant pårørende og i befolkningen eller, og vi ser framover. Når det gjelder pensjonspørsmålet må vi ta en runde med myndighetene og øve større press.

– Vi kommer ikke til å gi oss, sier Blakstad.

SV: Må lovbeskytte pensjon

SVs arbeidspolitiske talsperson Karin Andersen mener det nå blir nødvendig å lovbeskytte pensjon og ansiennitet for de som jobber i sykehjemmene:

– Dette viser at det er helt nødvendig å lovfeste pensjonsvilkårene for helsefagarbeidere og andre sykehjemsansatte. Mange Høyre- og Frp-styrte kommuner konkurranseutsetter voldsomt nå, vi må sikre at det ikke fører til at de som skal gjøre jobben ender med få mye dårligere pensjon, sier hun.

– Anbud gjør at lønn, pensjon og arbeidsforhold presses til et minimum, kommersielle selskaper driver jo ikke veldedighet og et sted må pengene direktører og eiere skal tjene komme fra.

– Når inntektene til disse selskapene blir viktigere enn pasienter og ansatte, mener SV at regjeringen må gripe inn ved å innføre lovfestet rett til å beholde lønnsansiennitet og pensjonsnivå, slik det er gjort for bussjåfører. Det haster å få dette på plass, sier Karin Andersen.