Tull med tall i helsenorge
Bjarne Jensen slår beina under myten om at vi i Norge bruker mer penger på helse enn andre land.
karin.svendsen@fagforbundet.no
På bakgrunn av OECDs oversikt over helseutgifter i Europa, er det skapt inntrykk av at Norge bruker mer enn andre europeiske land på spesialisthelsetjenestene.
- Men i den oversikten blandes epler og pærer, hevder Bjarne Jensen, professor i økonomi ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi og ledelse ved Campus Rena.
- Vi bruker ikke mye på helse
Bjarne Jensen var en av innlederne på Fagforbundets sykehuskonferanse denne uka. Her viste han at
tallene fra OECD gir et fordreid bilde av helseutgiftene i de ulike landene. Mens tallene fra Norge inkluderer kommunale helsetjenester som sykehjem og hjemmesykepleie, er tallene fra andre land utelukkende basert på sykehus.- Slik havner Norge på toppen over utgifter til helse. Men når vi tar bort sykehjem og hjemmetjenester, blir vi liggende omtrent på midten, sier Jensen.
Hvis vi sammenlikner utgifter til rene helsetjenester i absolutte tall per innbygger, ligger utgiftene i Norge ifølge Jensen på gjennomsnittet i Europa. Dersom vi regner ut fra BNP i de ulike landene, ligger Norge på bunnen. Også dersom vi korrigerer for vår store nettoeksport.
Høyt inntektsnivå
- Vi kan heller ikke se helseutgiftene uavhengig av inntektsnivået i hvert enkelt land, påpeker Bjarne Jensen. Han minner om at det koster mer å lønne helsepersonell i et høyinntektsland som Norge enn i de fleste andre land.
Siden de kommunale helsetjenestene er regnet inn i ressursbruk på helse, ser det også ut til at om lag 20 prosent av alle sysselsatte i Norge arbeider i spesialisthelsetjenesten. Utregningene til Jensen viser at det riktige tallet er 12 prosent.
- Bruk av feil tall setter oss i fare for å effektivisere spesialisthelsetjenestene på feil grunnlag, sier økonomiprofessoren, som også viste at veksten i utgiftene til sykehusene har vært synkende siden år 2000.
- Ressursbruken er faktisk lav i forhold til andre land med høyt inntektsnivå, sier Jensen.
Kan svekke oppslutningen
Bjarne Jensen frykter at vi reformerer helsenorge på feil grunnlag, og at det kan svekke oppslutningen om velferdstjenestene.
- Tre faktorer avgjør hvor mye vi bruker på spesialisthelsetjenestene: Behovene for helsetjenester, den medisinskfaglige utviklingen og inntektsnivået. Dersom de offentlige helsetjenestene ikke er gode nok, vil folk som har inntekter til det, velge private løsninger, tror økonomiprofessoren.
- Dem er det allerede i dag mange av, legger han til.
Bjarne Jensen foreslår at vi vurder å gjeninnføre en øremerket avgift eller skatt for å finansiere helsetjenestene.
- Da vil folk se at det er sammenheng mellom det de betaler og det de får igjen, sier økonomiprofessoren.
Bjørn A. Grimstad
Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb
TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.
Ingeborg Vigerust Rangul
Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen
MARSJORDRE: Fylkesregionlederne i Fagforbundet jubler over at Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger an til å bli statsminister, men de har også klare forventninger til hva han må levere.
Jan-Erik Østlie
Her er Fagforbund-ledelsens krav til Jonas Gahr Støre: Få SV inn i regjering, sett i gang reversering av kuttene til Erna med en gang, og ta Rødt og MDG med på råd
Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.
Helge Rønning Birkelund
Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet
Statsministerens kontor
Dette er resultatet etter åtte år med regjeringen Solberg: Disse kuttene har rammet arbeidere, syke, uføre og aleneforeldre
Ole Palmstrøm