Tull med tall i helsenorge
Bjarne Jensen slår beina under myten om at vi i Norge bruker mer penger på helse enn andre land.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På bakgrunn av OECDs oversikt over helseutgifter i Europa, er det skapt inntrykk av at Norge bruker mer enn andre europeiske land på spesialisthelsetjenestene.
- Men i den oversikten blandes epler og pærer, hevder Bjarne Jensen, professor i økonomi ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for økonomi og ledelse ved Campus Rena.
- Vi bruker ikke mye på helse
Bjarne Jensen var en av innlederne på Fagforbundets sykehuskonferanse denne uka. Her viste han at
tallene fra OECD gir et fordreid bilde av helseutgiftene i de ulike landene
- Slik havner Norge på toppen over utgifter til helse. Men når vi tar bort sykehjem og hjemmetjenester, blir vi liggende omtrent på midten, sier Jensen.
Hvis vi sammenlikner utgifter til rene helsetjenester i absolutte tall per innbygger, ligger utgiftene i Norge ifølge Jensen på gjennomsnittet i Europa. Dersom vi regner ut fra BNP i de ulike landene, ligger Norge på bunnen. Også dersom vi korrigerer for vår store nettoeksport.
Høyt inntektsnivå
- Vi kan heller ikke se helseutgiftene uavhengig av inntektsnivået i hvert enkelt land, påpeker Bjarne Jensen. Han minner om at det koster mer å lønne helsepersonell i et høyinntektsland som Norge enn i de fleste andre land.
Siden de kommunale helsetjenestene er regnet inn i ressursbruk på helse, ser det også ut til at om lag 20 prosent av alle sysselsatte i Norge arbeider i spesialisthelsetjenesten. Utregningene til Jensen viser at det riktige tallet er 12 prosent.
- Bruk av feil tall setter oss i fare for å effektivisere spesialisthelsetjenestene på feil grunnlag, sier økonomiprofessoren, som også viste at veksten i utgiftene til sykehusene har vært synkende siden år 2000.
- Ressursbruken er faktisk lav i forhold til andre land med høyt inntektsnivå, sier Jensen.
Kan svekke oppslutningen
Bjarne Jensen frykter at vi reformerer helsenorge på feil grunnlag, og at det kan svekke oppslutningen om velferdstjenestene.
- Tre faktorer avgjør hvor mye vi bruker på spesialisthelsetjenestene: Behovene for helsetjenester, den medisinskfaglige utviklingen og inntektsnivået. Dersom de offentlige helsetjenestene ikke er gode nok, vil folk som har inntekter til det, velge private løsninger, tror økonomiprofessoren.
- Dem er det allerede i dag mange av, legger han til.
Bjarne Jensen foreslår at vi vurder å gjeninnføre en øremerket avgift eller skatt for å finansiere helsetjenestene.
- Da vil folk se at det er sammenheng mellom det de betaler og det de får igjen, sier økonomiprofessoren.
