De første brannvaktene

Fra sitt vaktrom i tårnet på Oslo domkirke hadde landets første brannmenn god oversikt over byen. Det sies at vaktrommet er verdens høyeste og eldste brannmuseum.

2012030613004820131214175308

Historien sitter ikke bare i veggene når du klatrer opp trappene i tårnet på Oslo domkirke. Historien sitter også i de svake lyspærene, i tårnuret fra 1718, i de små vinduene som så vidt gir nok lys til ikke å snuble, og i de fem kirkeklokkene som til sammen veier fire og et halvt tonn.

Turen opp de 197 trappetrinnene nesten helt til toppen av kirketårnet er smal, mørk og kald. Siden tårnet sto ferdig i 1851, har flittige føtter tatt seg opp og ned de bratte trappene så mange ganger at hvert trinn er slitt ned i en dyp bue.

Møysommelig vakthold

Det var her oppe, 80 meter over bakken, at landets første brannkorps holdt vakt over hovedstaden.

I et vaktrom i kirketårnet kunne brannvaktene følge med på byen gjennom åtte vinduer. Og dersom de oppdaget brann, hengte de ut et rødt flagg i retning brannen hvis det var dag, og en brennende lykt dersom mørket hadde lagt seg.

Dette møysommelige vakt­holdet eksisterte fra korpset ble opprettet 1. januar 1861 og til nedleggelsen av vaktrommet i 1902. Nå er rommet blitt museum, men datoene er ikke alle helt enige om.

– Sannsynligvis har det vært tårnvakter her fra da Christian IV flyttet byen til vestsiden av Bjørvika, sier forhenværende brannmester og brigadeleder i Oslo brann- og redningsetat, Trond Flaarud.

Han er leder ved Oslo brannmuseum, og guide for anledningen.

– Hvis du ser på dette maleriet, kan du tydelig se at det henger et rødt flagg ut fra tårnet på domkirka, sier Flaarud, og peker på maleriet Marked på Stortorvet av Ludvig W. Theodor Bratz, datert helt tilbake i 1843.

To mann på døgnvakt

Domkirka i Oslo ble innviet i 1697, den gang uten det prangende kirketårnet vi kan se i dag. Men folket syntes tårnet var lavt, og slett ikke verdig landets domkirke. Dermed ble tårnet med den karakteristiske bronse­kuppelen bygget på i midten av 1800-tallet.

Med det var også et glimrende utkikkspunkt skapt.

– Her oppe satt det alltid to mann, og de hadde døgnvakt, sier Flaarud, og viser fram noen av gjenstandene fra vaktrommets tid.

En treseng med tre vegger og tak står midt i det grønnmalte rommet. Den er kort, og vitner om en kroppslengde noe fjernt fra dagens normal.

Denne vinterdagen i Oslo er det så kaldt oppe i vaktrommet at frostrøyken står ut i rommet. Likevel led brannvaktene neppe noen stor nød. For på gulvet står en liten vedovn, som var en svært kjærkommen venn.

Og hvis du titter ut et av de åtte vinduene, kan du se både slottet, Tøyenbadet og fjorden. Utsikten er mildt sagt formidabel.

Nordens første brannvesen

– Brannvesenet i Oslo ble opprettet etter at en storbrann herjet i byen i 1858. Tre år senere ble yrkesbrannkorpset opprettet, med 37 mann som var overført fra politiet, forklarer Flaarud.

Hovedstadens historie er, som mange andre, preget av storbranner. Mellom 1137 og 1624 ble byen nedbrent hele 11 ganger, og Oslo var først ut i Norden til å ha et eget brannvesen.

Flaarud tror ikke de mange brannene skyldes at folk tok lettere på brannsikkerheten i gamle dager.

– Jeg tror folk var mer opptatt av brannvern på den tida. For hvis det først tok fyr, gjorde det mye mer skade. Byen bestod jo for det meste av trebygninger, forklarer Flaarud.

Skiltvakt ved brannstasjonen

I 1856 sto byens hovedbrannstasjon ferdig. Den majestetiske murbygningen står fremdeles ved domkirkas høyre side. I dag fungerer bygget som menighetskontorer, men helt fram til 1939 hadde brannvesenet en egen skiltvakt på utsiden, dag og natt.

I starten var brannvesenet militært, så de hadde også en mann som sto vakt utenfor brannstasjonen, med brannøks og full uniform.

Stasjonen var byens hovedbrannstasjon mellom 1856 og 1941.

Eldst og høyest

Etter hvert førte teknologiske framskritt til at brannvakta i kirketårnet ble gammeldags.

Mer moderne varslingsmetoder, som telegraf og telefon, ble tatt i bruk, og etter hvert som stadig flere høye bygninger dukket opp i hovedstaden, ble sikten fra tårnet svekket.

I dag er vaktrommet en del av brannmuseet.

– Dette er verdens høyeste og eldste brannmuseum, sies det. Jeg syns det er morsomt at vi har tatt vare på dette. Det sitter mye historie i veggene her, sier Flaarud.

MEST LEST:

Bjørn A. Grimstad

Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

Haukeland universitetssjukehus

Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

Ingeborg Vigerust Rangul

Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

Ambulansetjenesten Steigen

Ambulansefolket inviterer helseminister Høie: – Kom hit, så skal få se hva avstand er for noe

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Helge Rønning Birkelund

Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

MARSJORDRE: Fylkesregionlederne i Fagforbundet jubler over at Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger an til å bli statsminister, men de har også klare forventninger til hva han må levere.

MARSJORDRE: Fylkesregionlederne i Fagforbundet jubler over at Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger an til å bli statsminister, men de har også klare forventninger til hva han må levere.

Jan-Erik Østlie

Her er Fagforbund-ledelsens krav til Jonas Gahr Støre: Få SV inn i regjering, sett i gang reversering av kuttene til Erna med en gang, og ta Rødt og MDG med på råd

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy