JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De første brannvaktene

Fra sitt vaktrom i tårnet på Oslo domkirke hadde landets første brannmenn god oversikt over byen. Det sies at vaktrommet er verdens høyeste og eldste brannmuseum.

2012030613004820131214175308

Historien sitter ikke bare i veggene når du klatrer opp trappene i tårnet på Oslo domkirke. Historien sitter også i de svake lyspærene, i tårnuret fra 1718, i de små vinduene som så vidt gir nok lys til ikke å snuble, og i de fem kirkeklokkene som til sammen veier fire og et halvt tonn.

Turen opp de 197 trappetrinnene nesten helt til toppen av kirketårnet er smal, mørk og kald. Siden tårnet sto ferdig i 1851, har flittige føtter tatt seg opp og ned de bratte trappene så mange ganger at hvert trinn er slitt ned i en dyp bue.

Møysommelig vakthold

Det var her oppe, 80 meter over bakken, at landets første brannkorps holdt vakt over hovedstaden.

I et vaktrom i kirketårnet kunne brannvaktene følge med på byen gjennom åtte vinduer. Og dersom de oppdaget brann, hengte de ut et rødt flagg i retning brannen hvis det var dag, og en brennende lykt dersom mørket hadde lagt seg.

Dette møysommelige vakt­holdet eksisterte fra korpset ble opprettet 1. januar 1861 og til nedleggelsen av vaktrommet i 1902. Nå er rommet blitt museum, men datoene er ikke alle helt enige om.

– Sannsynligvis har det vært tårnvakter her fra da Christian IV flyttet byen til vestsiden av Bjørvika, sier forhenværende brannmester og brigadeleder i Oslo brann- og redningsetat, Trond Flaarud.

Han er leder ved Oslo brannmuseum, og guide for anledningen.

– Hvis du ser på dette maleriet, kan du tydelig se at det henger et rødt flagg ut fra tårnet på domkirka, sier Flaarud, og peker på maleriet Marked på Stortorvet av Ludvig W. Theodor Bratz, datert helt tilbake i 1843.

To mann på døgnvakt

Domkirka i Oslo ble innviet i 1697, den gang uten det prangende kirketårnet vi kan se i dag. Men folket syntes tårnet var lavt, og slett ikke verdig landets domkirke. Dermed ble tårnet med den karakteristiske bronse­kuppelen bygget på i midten av 1800-tallet.

Med det var også et glimrende utkikkspunkt skapt.

– Her oppe satt det alltid to mann, og de hadde døgnvakt, sier Flaarud, og viser fram noen av gjenstandene fra vaktrommets tid.

En treseng med tre vegger og tak står midt i det grønnmalte rommet. Den er kort, og vitner om en kroppslengde noe fjernt fra dagens normal.

Denne vinterdagen i Oslo er det så kaldt oppe i vaktrommet at frostrøyken står ut i rommet. Likevel led brannvaktene neppe noen stor nød. For på gulvet står en liten vedovn, som var en svært kjærkommen venn.

Og hvis du titter ut et av de åtte vinduene, kan du se både slottet, Tøyenbadet og fjorden. Utsikten er mildt sagt formidabel.

Nordens første brannvesen

– Brannvesenet i Oslo ble opprettet etter at en storbrann herjet i byen i 1858. Tre år senere ble yrkesbrannkorpset opprettet, med 37 mann som var overført fra politiet, forklarer Flaarud.

Hovedstadens historie er, som mange andre, preget av storbranner. Mellom 1137 og 1624 ble byen nedbrent hele 11 ganger, og Oslo var først ut i Norden til å ha et eget brannvesen.

Flaarud tror ikke de mange brannene skyldes at folk tok lettere på brannsikkerheten i gamle dager.

– Jeg tror folk var mer opptatt av brannvern på den tida. For hvis det først tok fyr, gjorde det mye mer skade. Byen bestod jo for det meste av trebygninger, forklarer Flaarud.

Skiltvakt ved brannstasjonen

I 1856 sto byens hovedbrannstasjon ferdig. Den majestetiske murbygningen står fremdeles ved domkirkas høyre side. I dag fungerer bygget som menighetskontorer, men helt fram til 1939 hadde brannvesenet en egen skiltvakt på utsiden, dag og natt.

I starten var brannvesenet militært, så de hadde også en mann som sto vakt utenfor brannstasjonen, med brannøks og full uniform.

Stasjonen var byens hovedbrannstasjon mellom 1856 og 1941.

Eldst og høyest

Etter hvert førte teknologiske framskritt til at brannvakta i kirketårnet ble gammeldags.

Mer moderne varslingsmetoder, som telegraf og telefon, ble tatt i bruk, og etter hvert som stadig flere høye bygninger dukket opp i hovedstaden, ble sikten fra tårnet svekket.

I dag er vaktrommet en del av brannmuseet.

– Dette er verdens høyeste og eldste brannmuseum, sies det. Jeg syns det er morsomt at vi har tatt vare på dette. Det sitter mye historie i veggene her, sier Flaarud.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy