Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

Skal de kommunale skatteoppkreverkontorene fortsette å kreve inn skatten? Eller skal staten og Skatteetaten gjøre det? Flere slag har stått om skatteinnkrevingen i tidligere år. Så langt har skatteinnkrevingen forblitt lokalt i kommunene.

Ansatte på skatteoppkreverkontorer er nå bekymret for at Edag mer og mer virker som en omkamp om hvem som skal kreve inn skatten. Flere deltakere reagerte sterkt under Fagdag for ansatte på kemnerkontoret, arrangert av Fagforbundet i Østfold.

Snikstatliggjøring

Ifølge finansdepartementet er Edag et nytt system for rapportering om ansettelses- og inntektsforhold. Fra 1. januar 2015 må arbeidsgivere innlevere månedlige lønnsopplysninger om de ansatte. Til gjengjeld bortfaller flere av oppgavene og skjemaene som i dag blir levert, for eksempel lønns- og trekkoppgaver.

– Jeg vil kalle det en snikstatliggjøring. Edag vil få store konsekvenser for de mindre skatteoppkreverkontorene, sier Trond Finstad, leder for fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon i Østfold og ansatt hos kemneren i Moss.

Mindre byråkrati

Han er enig i at omleggingen kan redusere de administrative byrdene for næringslivet, noe som kan spare det norske samfunnet for penger og unødvendig arbeid. Samtidig mener han det vedtatte forslaget er langt mer vidtrekkende enn hva finansdepartementet så langt har informert om.

Spesielt overraskende og kontroversielt mener Finstad det er at Skatteetaten tar over førstelinjetjenesten, kontakten med næringslivet og skattebetalerne lokalt. Dette er en av de viktigste oppgavene for dagens skatteoppkreverkontorer.

Overflødige ansatte

– Folk har ikke fått med seg hvor langt prosessen er kommet og hvilke konsekvenser det vil få. I jobben min som kontrollør, ser jeg at oppgavene i økende grad styres fra Skatteetaten.

Nå tar Skatteetaten også over henvendelser fra publikum samt alle oppgavene næringslivet leverer lokalt. Tilsynelatende får de kommunale skattekontorene ikke en gang tilgang på det nye Edag-systemet.

Finstad er bekymret for at ansatte på skattekontorene vil bli overflødige. – Det er store konsekvenser her som ikke har kommet frem ennå, mener han.

Tror ikke på høye tvangsmulkter

Pål R. Bråthen, kemner i Sarpsborg kommune, synes omleggingen høres ut som en dårlig ide.

– Edag vil føre til at skatteinnkreverne kommer for sent inn i bildet. Med dagens lokalkunnskap og tette oppfølging, klarer vi å følge opp selv kebab-kiosken på hjørnet. Vi går i gang med innkrevinger og anmeldelser fra et tidlig tidspunkt. At en sentral enhet skal klare å gjennomføre en slik tett og krevende oppfølging, tror jeg ikke noe på. Følgen blir at dialogen med skattebetaleren kommer i gang for sent, og det offentlige taper skatteinntekter.

Han tror ikke at nye og skyhøye tvangsmulkter vil kompensere for den lokale kjennskapen til skattebetalerne.

– Tvangsmulkter og anmeldelser har vi jo i dag også. Spill for galleriet kaller jeg det. Jeg er livredd for at vi lager en ny mastodont, hvor folk som prøver å få kontakt med skatteetaten, stanger hodet i veggen, sier Bråthen.

Omkamp om skatten

Bjørn Haavard Andersen, saksbehandler hos kemneren i Fredrikstad og styremedlem i Seksjon kontor og administrasjon i Østfold mener Fagforbundet må komme på banen.

–Dette er en omkamp. I finansdepartementet har det lenge vært byråkrater som har villet statliggjøre innkrevingen. Tidligere har denne dragkampen blitt politisert. Nå gjennomfører byråkratiet omleggingen som interne regelendringer, utenfor Stortinget. Det er feil, mener han.