Adresseavisens avsløringer om 52 overgrepsdommer mot folk på kontrakt med barnevernet, er trolig bare toppen av et gigantisk isfjell.
Generalsekretær Tove M. Wahlstrøm i Norsk Fosterhjemsforening mener at fosterforeldre driver «usynlig omsorg». Hun tar delvis feil. Det kommunale barnevernet ser nemlig fosterforeldrene. Men for alle andre, inkludert barneminister, barneombud, helsetilsyn, fylkesmann og Bufetat, er fosterhjemmene og tilsynsførernes bekymringer usynlige.
Bare den kommunale barnevernstjenesten har den fulle oversikten over 9000 fosterbarns liv. Det er de privatrettslige fosterhjemskontraktene som muliggjør at den kommunale barnevernstjenesten kan legge sitt lokk av taushet, også på rapporter om overgrep og brudd på barnevernsloven.
Kontraktene som i dag tegnes mellom kommunalt barnevern og fosterforeldre er juridisk forankret som privatrettslige avtaler. Kontrakten forplikter kommunen til å følge opp barnet i fosterhjemmet.
Men når kontraktene ikke knyttes opp mot den enkelte barnevernssaken, får verken barneminister, fylkesmann, Bufetat, fagforeninger eller interesseorganisasjoner innsyn i hvordan barnevernstjenesten følger opp barnet i fosterhjemmet. Eller hvordan barnevernet behandler henvendelsene fra fosterforeldre, som burde være blant de aller mest verdsatte medarbeiderne barnevernet har.
– Når barn med tiltak fra barnevernet utsettes for overgrep av personer de skal kunne ha tillit til, er det dypt tragisk. Dette er historier som viser hvor forferdelig galt det kan gå når barnevernet ikke er robust nok. Dette er bare nok en dokumentasjon på at endringer er nødvendig, sier barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken, som etterlyser mer tilsyn.
Vi er enige med barneministeren
i én ting: Endring er nødvendig. For vi er sikre på at livsviktig informasjon om barnevernsbarn er blitt sittende fast i barnevernet langt oftere enn hva de 52 domfellelsene kvantifiserer. En stor del av svikten skyldes måten fosterhjem blir drevet på.
Alle bekymringsmeldinger fra fosterforeldre og tilsynsførere blir rettet til den lokale, kommunale barnevernstjenesten, som selv får vurdere hva som er viktig, hva som skal følges opp, og hva som skal bli liggende ubehandlet. Barnevernet står fritt til å vurdere hva som er relevant informasjon, og slik det er
i dag, er det ingen som kontrollerer kommunens faktiske oppfølging av fosterbarna. Ingen annen myndighet kikker kommunalt barnevern i kortene.
Den hemmelighetsfulle informasjonen kan være triviell, men den kan like gjerne være alvorlig. Tilbakemeldinger fra fosterforeldre og tilsynsførere som er bekymret for om barnet kan ha vært utsatt for overgrep, eller for barnets psykiske helse, kan i dagens system lett bli liggende urørt.
Fosterforeldre går på privatrettslige kontrakter; de er ikke barnets juridiske foresatte, og heller ikke part i barnevernssaken. Dette systemet gjør det praktisk mulig for barnevernstjenesten å unnlate å ta hensyn til henvendelser fra fosterhjemmene.
Fordi fosterforeldre går på privatrettslige kontrakter, fordi de ikke er barnets juridiske foresatte og heller ikke er part i barnevernssaken, er det mulig for barnevernstjenesten å sortere ut alle henvendelsene fra fosterhjemmet, uten konsekvenser for barnevernet.
Vi har sett eksempler på fosterforeldre som har blitt sagt opp fordi de har meldt om avvik og bekymring til barnevernet. Den offisielle grunnen er at fosterforeldrene ikke samarbeider godt nok med barnevernet. Men på grunn av et dårlig tilsynssystem og ulempen ved de privatrettslige kontraktene, kan altså ingen gå barnevernet etter i sømmene.
Det er opp til barnevernsleder i hver enkelt kommune å vurdere forsterkning, økonomisk støtte, frikjøp, forsikring, utstyr og tilpasning for barn med spesielle behov, feriestøtte, avlastning og daglig matpakkesmøring; kort sagt – alt. Barnevernsleder støtter seg til veiledende satser fra KS, og står fritt til å vurdere konsekvenser av for eksempel barnets funksjonshemninger.
Når den privatrettslige fosterhjemsavtalen først er undertegnet, kan barnevernsleder med kontrakten i hånd velge å se bort ifra nødvendig støtte til fosterbarnet. De færreste fosterforeldre har hjerte til å si opp sitt fosterbarn på grunn av mangelfull oppfølging fra barnevernets side.
Fordi kontrakten med barnevernet er privatrettslig, kan ikke fosterforeldrene ta kontrakten med til fylkesmannen for å påpeke mangelfull kommunal oppfølging av fosterbarnet.
Også tilsynsførernes kontrakter er privatrettslige. Dermed blir det mulig for det kommunale barnevernet å hemmeligholde rapportene fra tilsynsførerne. Kommunene skal veilede og følge opp tilsynsførerne. Hva som skjer med tilsynsførernes bekymrings- og avviksmeldinger, kan vi bare spørre barnevernslederne om. Så får vi se hva svaret blir.
Det holder ikke at barneministeren bare krever mer tilsyn i fosterhjemsomsorgen. Statsråd Audun Lysbakken må være sikker på at en overordnet myndighet har fullt innsyn i rapportene fra både fosterforeldre og tilsynsførere. Vi tror ikke at fosterbarna kan bli helt trygge med dagens fosterhjemskontrakter.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø