Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Nå er det på tide å komme i gang med det langsiktige folkehelsesamarbeidet. For å lykkes, må partene i arbeidslivet involveres i alle ledd av arbeidet med reformen, understreker Mette Nord.

– Vi må være med på både overordna avtaler og i det konkrete arbeidet i den enkelte virksomheten. Kommunene må tenke helse i alt de gjør: snøbrøyting og strøing, kvalitet i barnehage og skole, og et godt kulturtilbud. Alt dette er også helse.

Trenger økt kompetanse

Å øke grunnbemanningen og utvikle de ansattes kompetanse er sentrale elementer i reformen som nå må på plass, påpeker Mette Nord.

– Alle grupper trenger kompetanseheving. Ikke minst de som ikke har formell utdanning. Dette gjelder en tredel av de ansatte i helsesektoren – og mange av disse kan få fagbrev i løpet av kort tid.

– Så langt er kompetansespørsmålet for dårlig ivaretatt. Løsningen er ikke å gjøre om stillinger, men videreutvikle den kompetansen som er der gjennom arbeidsplassbasert kompetanseutvikling og hospitering, sier nestlederen.

Heltid kan gi tidsskille

Å satse på hele og faste stillinger er kompetansebyggende i seg selv, mener Mette Nord.

– Vi kan håpe samhandlingsreformen blir et tidsskille, at vi får en kultur for heltid i helsesektoren. Heltid er en fordel for alle parter. Den enkelte får mindre belastning og en forutsigbarhet på arbeidslagene. Og ledelsen slipper å bruke tida på å ringe rundt etter vikarer.

Korridorpasienter på sykehjem

Fagforbundet har hele tida vært kritisk til oppgjørssystemet i reformen. En av konsekvensene av oppgjørssystemet er at kommunene faktureres for utskrivningsklare pasienter som de ikke klarer å skaffe sykehjemsplass til.

Noen kommuner unngår «straffegebyr» ved å plassere pasientene på gangen.

– Det er alvorlig at vi nå har fått korridorpasienter på sykehjem. Det forekom ikke tidligere. Det er å redusere kvaliteten både for pasienten og for resten av institusjonen. Slik sett er det stikk i strid med intensjonen i reformen, sier Mette Nord.