Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

Fra 1. januar starter avviklingen av Bymisjonens psykiatriske døgnrehabilitering (BPR), som tar imot unge med psykoselidelse. De har mange år jobbet på oppdrag fra Ullevål sykehus, som er en del av Oslo Universitetssykehus.

– Denne pasientgruppen har en høy risiko for selvmord. Ubehandlet psykose skaper ensomhet og engstelse, og noen kan handle på stemmer. Faren er helt reell, sier institusjonssjef Marianne Wold Olsen.

Flere innleggelser

De unge pasientene har fått psykoser før de har fått etablert seg i voksenlivet, og trenger miljøterapi og tett oppfølging over lang tid. De klarer ikke å forholde seg til avtaler på en poliklinikk, og det er snakk om habilitering snarere enn rehabilitering, ifølge Marianne Wold Olsen. Hun mener at plassering i kommunal bolig med omsorg fra bydelen vil føre til stor ensomhet, og frykter at folk vil forkomme. Dessuten mener hun at flere vil bli raskt innlagt i psykiatrisk avdeling på nytt.

– Det virker som folk ikke forstår alvoret i pasientenes situasjon, sier Wold Olsen.

Hun forteller at pasientene er fortvilte og spør hva de kan bidra med for å holde tilbudet gående. De vil gjerne være med å kjempe mot nedlegging.

Stenger 1. juni

Oslo Universitetssykehus vil ikke lenger finansiere aktiviteten. Fra 1. juli må tilbudet stenge dørene. BPR, som har 33 plasser, gir miljøterapi og helt grunnleggende støtte til unge mennesker om har vært innlagt med psykoser.

Etter en bekymringsmelding fra kontrollkommisjonen åpnet fylkesmannen i høst tilsynssak mot Oslo Universitetssykehus. Kontrollkommisjonen mener at pasientene ved BPR trenger mer intensiv oppfølging enn det den psykiatriske poliklinikken kan tilby. Noen er for dårlige til å flytte rett fra psykiatrisk avdeling til kommunal bolig, og får spesialisert miljøterapeutisk og døgnkontinuerlig oppfølging.

«Fare for mer tvang »

Kontrollkommisjonen mener at Oslo Universitetssykehus ikke forstår hvor syke pasientene er. Nedleggingen vil føre til flere brutte behandlingsrelasjoner, flere akuttinnleggelser og fare for økt bruk av tvang, frykter de.

Også fylkesmannen er bekymret for selvmordsrisikoen, og er kritisk til at sykehuset ikke har gjort de nødvendige vurderinger for å dekke behovet for nødvendig helsehjelp.

«Fylkesmannen finner at Oslo Universitetssykehus HF ikke i tilstrekkelig grad har sikret at tilbudet til pasientgruppen er i samsvar med forsvarlighetskravet i spesialisthelstjenestelovens § 2-2, » skriver fylkeslegen.

I tillegg bør bydelene bli bedre rustet opp til å ta imot disse pasientene, mener han. Fylkeslegen anbefaler et samarbeid for å unngå forverring av tilbudet.

– Feil adresse

Fontene er kjent med at det har funnet sted en rekke møter mellom Oslo kommune og Oslo Universitetssykehus om saken. Men dette har ingenting med Oslo kommune å gjøre, mener sosialtjenestesjef Morten Mjelve.

– Dette må du ta opp med Oslo Universitetssykehus. Vi kan ikke redegjøre for deres pasienter. Vi er ikke part i saken. Dette er spesialisthelsestjenestens ansvar, og samhandlingsreformen gjelder ikke disse gruppene. Det må de i så fall begrunne, sier han.

Oslo Universitetssykehus skriver i et svar til fylkesmannen at opphør av driftsavtalen med Bymisjonen vil klargjøre ansvarsforholdene mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

– Det viser at Oslo Universitetssykehus ikke vet hva de driver med, og at de ikke setter pasienten i sentrum. De 33 døgnplassene koster 18 millioner i året. Det er en liten investering for Oslo kommune og Oslo Universitetssykehus, sier Marianne Wold Olsen.

– Ikke spesialisthelsetjeneste

Ellen Hagemo er senterleder ved Senter for psykisk helse, land og regionfunksjon ved Oslo Universitetssykehus.

– I utgangspunktet har Bymisjonens tilbud aldri vært en del av spesialisthelsetjenesten, men Ullevål sykehus har hatt en avtale om finansiering av plasser der. Både opptrappingsplanen for psykisk helse og samhandlingsreformen tilsier at pasienter som er utredet, og hvor døgnbehandling i spesialisthelsetjeneste er avsluttet, skal bo og ha omsorg i bydelene, sier hun.

Hun understreker at selv om BPR er et omsorgs- og botilbud med høy kvalitet og kompetanse, er det ikke en del av spesialisthelsetjenesten. De har blant annet ikke egen lege og psykolog.

– Det skal ikke finanseieres av spesialisthelsetjenesten. Bo- og omsorgstilbud er kommunens ansvar. Så vil pasientene fortsatt få et poliklinisk tilbud hos oss, sier Ellen Hagemo.

Skulle rustet opp

– Morten Mjelve i Oslo kommune sier til Fontene at samhandlingsreformen på dette området ikke skal gjelde før i 2016?

– Det stemmer at det ikke er kommet penger til dette gjennom samhandlingsreformen. Men kommunen fikk betydelige midler i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse, og intensjonen er at pasienter ikke skal ha varig opphold i institusjoner. Oslo kommune har imidlertid støttet seg til tradisjonelle sykehjem og har ikke rustet tilstrekkelig opp etter forutsetningene. Oslo må i likhet med andre kommuner ta sitt ansvar for omsorg og hjelp, slik de gjør med andre som har funksjonsnedsettelser, sier Hagemo.

– Fylkesmannen mener at dere bør samarbeide om et felles prosjekt slik at tilbudet ikke forverres?

– Vi har allerede gjort en del. Vi vil helt konkret sammen med Bymisjonen se på hva den enkelte pasient trenger. Men Bymisjonen har ansvar for i samarbeid med pasientene å skrive dem ut til bydelene.

– Så det er ikke håp om at dere vil fornye kontrakten med Bymisjonen?

– Vi har allerede strukket oss et halvt år lengre enn planlagt, noen forlengelse utover det er ikke aktuelt, sier senterleder Hagem