Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Lønna til ansatte i kommunene økte i gjennomsnitt med 4,3 prosent i 2011. Men noen grupper kommer mye bedre ut. Ledere hadde en vekst på 4,9 prosent, og de med kun lokal forhandlingsrett hadde 5,2 prosent lønnsvekst i samme periode.

– Vi ser med bekymring på at lederlønningene har økt med nesten en hel prosent mer enn andre grupper innenfor vårt avtaleområde, sier Gulbrandsen.

– At de store gruppene kommer dårligere ut enn lederne, er noe vi ikke kan leve med over tid.

Vil ha alle i samme system

Fagforbundet brakte temaet med ulik lønnsutvikling på bane i et partssammensatt utvalg i 2010, uten at det den gang førte til noen endringer. Under årets lønnsoppgjør i kommunesektoren vil problemet bli lagt på bordet på nytt.

– Våre grupper forhandler innenfor en fastsatt ramme, mens lederlønningene ikke har noen fast ramme å forholde seg til. Den beste løsningen på problemet er å få alle inn i samme forhandlingssystem, mener Gulbrandsen.

Feilslutning

Lønnstillegg for det store antall kommuneansatte fastsettes i sentrale forhandlinger mellom Fagforbundet og KS. Dette til forskjell fra sjefssjiktet som i hovedsak forhandler om egne lønnstillegg direkte med sin arbeidsgiver.

– Siden de gruppene som forhandler lokalt kommer best ut, er det nærliggende å tro at lokale forhandlinger vil være best for alle grupper?

– Det er en feilslutning. Lederne forhandler for små grupper, det gjelder bare noen få personer i hver kommune. Vi forhandler for store grupper, mange av dem lavlønte.

Gulbrandsen påpeker at sentrale forhandlinger sikrer en så rettferdig fordeling mellom yrkesgruppene som mulig, og samtidig en sosial profil på oppgjørene.

– Dette har vi ingen sikkerhet for om vi overlater hele lønnsoppgjøret til den enkelte kommune og rådmann, sier Gulbrandsen.