Tar grep om volden

Når smeller det? Hvorfor smeller det? Hvordan unngå det? Behovet for kunnskap er enormt.

2012051514331620131214181747

ola.tommeras@fagforbundet.no

40 deltakere fra vidt forskjellige yrker – fra skoler, Nav, barnevern, ambulansesjåfører, kollektivtransport og helsevesen – instrueres i voldens mekanismer i Folkets Hus i Drammen. Det er Seksjon samferdsel og teknisk (SST) i Buskerud som har invitert til kurs. Interessen er formidabel.

– Kurset var fulltegnet i løpet av tre dager. Innen påmeldingsfristen hadde 110 medlemmer meldt sin interesse. Og det var bare i Søndre Buskerud, forteller Ove A. Solberg, styremedlem i SST og tillitsvalgt i Nettbuss. Ventelista er stor nok til å fylle ytterligere tre kurs.

Trenger kompetanse

Pågangen fra medlemmene kommer ikke uten grunn. Nesten daglig blir utrykninger for å bistå en av disse yrkesgruppene registrert i politiets journaler. Nesten daglig kan en notis eller to leses i landets lokalaviser.

Politibetjent Håvard Nordbø er kursleder sammen med Rasmus Verlo fra Fagakademiet. Nordbø bidrar med sin politierfaring, Verlo med sin bakgrunn som karateinstruktør gjennom en halv mannsalder.

Håvard Nordbø har møtt deltakerne eller deres kolleger flere ganger på jobb som politibetjent.

– Jeg ser utfordringene de har på sine arbeidsplasser, og kompetansen som mangler. Litt mer kunnskap, så kan mange voldelige episoder unngås, mener han.

Ut av situasjonen

Hvordan stoppe en vanskelig situasjon, hvordan unngå at det blir verre, hvordan roe ned ustabile og sinte personer, og ikke minst hvordan komme seg vekk, går som en rød tråd gjennom dagen.

Kampsportekspert Verlo med svart belte av 2. dan, beskriver blikk, kroppsposisjoner og bevegelser foran et angrep.

– I kampsport pareres ikke et angrep når det kommer, men før det kommer. Teknikken er overførbar til vold i hverdagen, forklarer Verlo.

– Vi lærer ikke deltakerne å slåss. Å gå inn i en kamp krever omfattende trening. Vi fokuserer på hvordan å unngå volden. Kommer situasjonen ut av kontroll, er første bud å komme seg vekk. Det er bedre å være feigingen som løper enn den som havner knivstukket på sykehus eller med utslåtte tenner, poengterer han.

– Snakk deg ut

Formiddagen går med til foredrag og bevisstgjøring om egen framferd i møte med mennesker, og om hvordan den ustabile oppfatter og handler.

– Å havne i en fysisk konfrontasjon er absolutt siste utvei, gjentar Verlo og Nordbø gang på gang.

De simulerer flere lett gjenkjennelige situasjoner for ansatte i utsatte offentlige virksomheter. Hvordan trekker man seg unna? Hvor er komfortsonen, når oppfattes du som truende? Hvordan kan kollegene bistå?

River seg løs

Deltakerne vet like godt som kurslederne at noen ganger feiler ethvert forsøk på å roe ned en sint person, så vel som forsøk på å komme seg vekk. Der og da hjelper det lite om mulige feil i eget handlingsmønster kan påpekes ved neste dags evaluering.

– Tommelen er håndens svakeste punkt, forklarer Verlo, og demonstrerer hvordan man river seg løs av et grep. Deltakerne tester selv. De fleste blir overrasket. Det er så godt som umulig å holde igjen noen som drar seg løs på riktig måte.

Deretter følger kvelertak i de fleste varianter. Teknikken for å komme seg fri er sjelden innlysende. Den kan være enkel, men må likevel læres.

– Holder gjerne flere kurs

– Vi hører ukentlig om voldelige episoder på min arbeidsplass i Nettbuss, forteller hovedtillitsvalgt ved busselskapet, Ove A. Solberg.

– Nesten alltid dreier det seg om dårlig kommunikasjon. At en episode oppstår helt umotivert, er unntaket. Vi trenger absolutt kunnskap i å ­kommunisere med ustabile mennesker. Når arbeidsgiver holder kurs, fokuseres det som oftest på generell kundebehandling, og ikke på truende situasjoner, påpeker han.

Fagforbundet Buskerud har allerede fått mange henvendelser om flere kurs.

– Vi forsøker å holde antallet til 40 deltakere, og arrangerer gjerne flere kurs om vi får finansiering. Behovet er stort, sier Solberg.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy