vegard.velle@fagforbundet.no
– Jeg ble overrasket da jeg så på tallene, for jeg fant at veksten i offentlige tjenester har hengt etter velstandsutviklingen i Norge, forteller Linda Skjold Oksnes, samfunnsøkonom og rådgiver i Fagforbundet.
Oksnes og professor Bjarne Jensen lanserte nylig studien Ressursbruk i offentlig sektor – hva sier tallene? Her henter de tall fra offentlige statistikker og sammenligner veksten i offentlige tjenester med privat tjenesteyting.
Uventet funn
– Vi får høre at den raske veksten i det offentlige er et kjempeproblem. Men sannheten er den motsatte, påpeker Oksnes.
Konklusjonene i studien er uventet. Fram til rundt 1990 styrket offentlig sektor seg. Spesielt undervisnings- og oppvekstsektoren samt helse- og omsorgssektoren vokste, og kvinner kom for fullt inn i arbeidslivet. Men deretter snudde trenden, oppsummerer Oksnes.
Offentlig forvaltning skrumper
– I retorikken til Kristin Skogen Lund (administrerende direktør i NHO) blir vi fortalt at veksten i offentlig ressursbruk tilsier at vi må kutte i offentlige tjenester. Men for å kunne si noe fornuftig om offentlige tjenester, må vi se ressursbruken der i forhold til den totale ressursanvendelsen og i forhold til privat tjenesteyting, mener Oksnes.
Og da viser tallene at fra 1990-tallet vokste privat tjenesteyting på bekostning av det offentlige, og det private konsumet vokste på bekostning av det offentlige. Offentlig forvaltning henger etter.
Hadde ikke staten sprøytet penger inn i det offentlige i forbindelse med den økonomiske krisen i 2007-08, ville forskjellene mellom det offentlige og private vært enda mer dramatiske.
Uønskete tall
– De som sitter i posisjon ønsker ikke å presentere disse tallene, fordi det bryter med tanken om sterk vekst og innsats i det offentlige, mener Bjarne Jensen professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark.
Premisset i den offentlige debatten om at det offentlige vokser på bekostning av det private, stemmer rett og slett ikke, påpeker han.
Den rød-grønne regjeringen skulle se til at offentlig forvaltning i økende grad tok seg av de offentlige tjenestene, men så har ikke skjedd. Dagens regjering har ikke reversert utviklingen i retning av private løsninger. De er med på en nedbygging, konkluderer Jensen.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø