Brenner for vann og avløp
De er unge. De er sultne på utfordringer. De skal sikre vann og avløp i Tromsø kommune.
ola.tommeras@fagforbundet.no
Traust, kjedelig og lav lønn, klinger tittelen kommuneingeniør blant studentene.
– Det er en myte, absolutt en myte og ikke noe annet enn en myte, fastslår tre unge ingeniører vi møter i Tromsø.
Tre unge ingeniører
De tre er: Kjell Christian Røshol, nyansatt driftsingeniør på avløp medansvar for overvann og klimautfordringer.
Tord Berntzen, prosjektleder utbygging med ansvar for sanering av gammelt nett og planlegging av nytt.
Petter Anfinsen, rådgiver med ansvar for sikkerhet og beredskap. Ansvarlig for ROS (risiko- og sikkerhetsanalyse).
Spenstig hverdag
– Det er mange rare forestillinger om kommuneingeniører. De har ikke rot i virkeligheten. Oppgavene er utfordrende og mangfoldige. I tillegg har vi høy grad av frihet, sier de tre.
– Jeg ble overraska over hvor avansert teknologi som brukes i kommunen, sier Tord Berntzen. Han studerte prosess- og gassteknologi ved Universitetet i Tromsø, og fant jobben i hjemkommunen veldig relevant i forhold til utdanningen.
Petter Anfinsen er småbarnspappa. For ham var det gode og ordnede forhold som gjorde at han så mot kommunen, mens Kjell Christian Røshol fikk øyene opp for denne retningen etter et studiebesøk til renseanlegget i Asker kommune.
– Jeg hadde forestilt meg det helt annerledes, langt fra så teknologisk, men mer kloakk og søl, sier han.
I sterk konkurranse
Tromsø kommune må belage seg på å kjempe om ingeniørene i framtida. Aker Solution har meldt at de skal ansette130 ingeniører til selskapets nye Tromsø-kontor.
– Profilering er viktig. Kommunene må komme på banen på studiestedene. De fleste forelesere er fra oljebedrifter. Kunnskapen om utfordringene en ingeniør kan finne i kommunene er ofte mangelfulle, sier de tre.
Omtrent halvparten av landets 429 kommuner har én eller flere ubesatte ingeniørstillinger. Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon (Nito) anslo i fjor at Norge mangler 7000 ingeniører.
Bjørn A. Grimstad
Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb
– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.
Haukeland universitetssjukehus
Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne
TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.
Ingeborg Vigerust Rangul
Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen
BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.
Ambulansetjenesten Steigen
Ambulansefolket inviterer helseminister Høie: – Kom hit, så skal få se hva avstand er for noe
Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.
Helge Rønning Birkelund
Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet
NOK ER NOK: Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.
Ambulansetjenesten Steigen