Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Karin Johansen trodde ikke det hadde noe å si om hun fortsatte som omsorgsarbeider eller om hun fikk stillingskode som helsefagarbeider. Så fakturaen for å omgjøre autorisasjonen ble liggende til den forsvant ut med søpla.

– Nå skal jeg skaffe meg en ny og betale den, sier en himmelfallen Karin Johansen når vi viser henne utregningen som viser forskjellen på inntekten hennes om hun fortsetter som omsorgsarbeider eller om hun avslutter yrkeskarrieren som helsefagarbeider.

Pensjon vokser med inntekt

Omsorgsarbeider Karin Johansen fra Nesodden er 60 år, og hun har arbeidet nær 100 prosent de siste 30 årene.

– Jo mer en omsorgsarbeider har arbeidet, jo mer vil hun eller han tjene på å omgjøre sin autorisasjon, opplyser Steinar Fuglevåg, rådgiver i Fagforbundet med pensjon som spesialfelt. Han har på bakgrunn av opplysninger fra Johansens arbeidsgiver fått KLP til å regne ut hva det betyr i kroner og øre for henne å bli helsefagarbeider.

Gevinst: 48.000 kroner

Hvis Karin Johansen går av med pensjon som omsorgsarbeider når hun fyller 62 år, vil hun få utbetalt om lag 234.000 kroner i AFP-pensjon hvert år til hun er 65 år. Som helsefagarbeider får hun årlig utbetalt rundt 250.000 kroner i alderspensjon.

Forskjellen på 16.000 kroner i året utgjør 48.000 kroner fra hun er 62 til 65 år. Fra 65 år er pensjonen den samme.

Bare denne forskjellen er nok til å overbevise Karin Johansen om at hun skal konvertere til helsefagarbeider så fort hun kan.

– Det er jo som å vinne i Lotto, sier hun overveldet.

Økt inntekt: 315.000 kroner

Hvis Karin Johansen ønsker å arbeide samtidig som hun mottar pensjon, kan hun – hvis hun går av som omsorgsarbeider og tar ut AFP-pensjon fra fylte 62 år – tjene maksimum 15.000 kroner i året, eller til sammen 45.000 kroner på tre år i kommunal sektor.

Johansen arbeider nå 100 prosent, og ser for seg at hun vil arbeide også etter at hun passerer 62 år.

– Jeg har arbeidslyst, og fortsetter så sant helsa holder.

Dermed betyr det mye for Johansen at hun blir helsefagarbeider. Da kan hun arbeide opp til 167 timer årlig i kommunen og tjene cirka 120.000 kroner uten at pensjonen blir redusert. I løpet av tre år kan arbeidsinntekten komme opp i 360.000 kroner.

Forskjellen mellom arbeidsinntekten til omsorgsarbeideren Karin og helsefagarbeideren Karin kan da bli 315.000 kroner i løpet av tre år.

Hvis hun velger å arbeide i privat sektor, kan hun arbeide og tjene ubegrenset uavhengig av om hun fortsetter som omsorgsarbeider eller blir helsefagarbeider.

Fleksibel alderspensjon

Som helsefagarbeider kan du også ta ut opp til 140.000 kroner årlig i fleksibel alderspensjon gjennom folketrygden. Den muligheten har du ikke som omsorgsarbeider hvis du tar ut avtalefestet pensjon (AFP). Grunnen er at fleksibel alderspensjon og AFP regnes som ytelser fra Folketrygden, og du kan ikke motta mer enn én folketrygdytelse om gangen. Siden alderspensjon basert på 85-årsregelen ikke er folketrygd, kan den kombineres med fleksibel alderspensjon.

Karin Johansen håper at hun fra hun fyller 62 år, kan arbeide ved siden av pensjonen slik at hun med lavere skatt har omtrent samme nettoinntekt som nå. Hun planlegger også å ta ut fleksibel alderspensjon fra hun er 62 år. Med høyere inntekt blir det lettere å sette den inn på en sparekonto.

– Jeg skjønner jo nå at jeg bare må bli helsefagarbeider. Alt dette er vel verdt 1500 kroner. Og så får jeg attpåtil pengene tilbake fra fagforeninga etterpå, smiler omsorgsarbeideren som er klar til å konvertere.