Monica Schanche, Fagbladet

monica.schanche@fagforbundet.no

Eirik Martens Svensen har permisjon fra plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune for å være prosjektleder for Framtidens bydel. Han syns det er spennende å se litt inn i glasskula.

– Vi vet ikke så mye om framtida, men prosjektet bygger på det vi ser rundt oss. Det blir våtere, høyere temperaturer og mer ekstremvær. Vi må tenke mer gjennom både hvor vi bygger og hvordan vi bygger, sier Svensen.

Kristiansand kommune har allerede Møllestua barnehage som pilotprosjekt for Framtidens byer. Nå ønsker kommunen seg en hel bydel som pilot for hvordan bydeler bør utformes i framtida.

Godt å leve i for alle

Mens staten legger vekt på klima i prosjektet Framtidens byer, har Kristiansand kommune også egne kriterier for en bærekraftig bydel:

– I tillegg har vi lagt inn temaer som er viktige for oss: «Bydel er godt å leve i». Det er en samlekategori for å løse utfordringer i forbindelse med eldrebølgen. Det handler om å legge til rette for universell utforming og velferdsteknologi. Videre legger vi vekt på kriterier som kriminalitetsforebygging og mangfold, opplyser Svensen.

Lokale arbeidsplasser

Et viktig tema er også å fokusere på bydelen som drivkraft for næring og utvikling av nye produkter og løsninger, for innovasjon og lokal verdiskapning. Det vil si å skape arbeidsplasser lokalt og regionalt, sier Svensen, som blant annet ser for seg utvikling av miljøvennlig bygningsmateriale og et sterkt teknologimiljø på Sørlandet.

Kommunen har valgt ut tre utbyggingsgrupper som skal utvikle konsept for hvert sitt område, og de konkurrerer om å bli Framtidens bydel.

– En jury vurderer besvarelsene fra de tre tilbyderne, og beslutter hvilket område som skal satses på som Framtidens bydel.

Vi har forhåpentlig tatt en avgjørelse før sommeren, sier prosjektleder Eirik Martens Svensen til Fagbladet.

– Vi skal møte framtidas utfordringer og redusere klimagassutslippene, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell da han åpnet en storsamling i Framtidas byer i Oslo i slutten av april.

I Norge bor nesten 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder.

Kollektivløsninger

– Byene vokser i en takt som vil gi køer og kaos dersom vi ikke løser transportutfordringene. Derfor må vi bygge opp et velfungerende kollektivsystem som kan møte befolkningsveksten, sa Solhjell.

Han pekte på at et moderne transportnett blant annet vil gi bedre luftkvalitet.

–Vi må også arealplanlegge for framtida, understreket statsråden.

Grønne lunger

– Innbyggerne ønsker grønne lunger, også i byene. Vi må bygge energivennlige hus, bygge tettere og gjøre kollektivtransporten tilgjengelig for alle, sa miljøvernministeren som dermed ga en forsmak på hovedpunktene i regjeringens klimamelding som ble lagt fram to dager senere.

Av den går det fram at regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Regjeringen legger også opp til en handlingsplan for å redusere energibruken vesentlig i byggesektoren innen 2020.

– Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet og de 13 største byene i Norge for å redusere klimautslippene og gjøre det bedre å bo i byene. Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet.

– Byene som med er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

– Framtidens byer jobber innenfor områdene areal og transport, energi og bygg, forbruk og avfall og klimatilpasning.