Asfalten er «fienden»

Trodde du kjeftbruk fra bilister som har fått bot for feilparkering er trafikkbetjentenes verste mareritt? Tro om igjen. Trafikkbetjent Rolf Steinar Engen mener asfalten er verre.

2012061810170820131214183152

Han går og går i all slags vær, opptil to mil i løpet av en arbeidsdag. Det har Engen dokumentert på egen GPS. I tillegg bærer han med seg utstyr til å skrive ut bøtene og registrere feilparkering med.

Engen takler feilparkeringer, spørsmål og innspill fra bybefolkningen om alt fra elendig skilting til hvorfor kommunen har gjort sånn eller sånn. Men asfalten han trår på, takler kroppen hans ikke like godt.

– Nakken har satt seg fast, sier Rolf Steinar Engen og viser det ved å rugge hodet fra side til side.

– Det er akkurat som den har kommet i klem og ikke helt kan rikkes på lenger, sier han på sindig hedmarksvis.

All gåingen merkes

Rolf Steinar Engen er trafikkbetjent i Hamar kommune på sjette året. Allerede etter vel ett år merket han at all gåingen begynte å tære på. Han ble stiv i nakken, kjente det nedover kroppen.

– Og så er det nesa, sier Rolf Steinar.

– Den begynte å renne.

I dag bruker han allergimedisin og astmamedisin så å si daglig, antakelig på grunn av svevestøv og forurensning.

Gode sko

Det varierer hvor mye Rolf Steinar Engen og de andre trafikkbetjentene går. De skifter litt på å gå de forskjellige rutene, eller rodene som de kaller det, og antall skritt kommer litt an på hvor mye det er å gjøre.

– Jeg blir jo gående litt fram og tilbake og vente hvis det er en som ikke har løst billett. Jeg gir ikke bot med en gang, de må jo få tid til å legge billetten i bilen, sier han.

– Jeg kjenner det i kroppen, og det er verst på vinteren, sier han.

For å bøte på problemet har Rolf Steinar Engen skaffet seg gode sko. Tursko som skal være riktige for kroppen ved gange på asfalt.

– Det er ikke sånn lenger, heldigvis, at vi trafikkbetjenter må gå med svarte pensko på jobb, sier Anne Grethe Henriksen. Hun leder Seksjon teknisk og samferdsel i Fagforbundet Hedmark. Hun er også trafikkbetjent, men nå er hun 50 prosent sykmeldt.

Stive knær

Stive knær egner seg nemlig ikke for en trafikkbetjent som tråkker Hamars gater opp og ned daglig. Også hun har erfart at det ikke nødvendigvis er sure folk som har fått gebyr for å ha feilparkert, som er det verste. Like ille er all gåingen på hardt underlag og uansett vær.

– Det blir jo sånn at vi går anspent når det er som kaldest ute. Vi skutter oss mot kulda og spenner muskler, sier Anne Grethe. Og på de aller kaldeste dagene hjelper selv ikke varmedresser.

– Du blir kald på hender og i ansiktet uansett, sier hun.

Selv håper hun ved hjelp av blant annet fysioterapi å komme seg opp i 100 prosent stilling igjen så fort som mulig.

– Vi er glad i jobben vår og vil helst stå i den til pensjonsalderen, sier hun.

Variasjon hadde gjort seg

Både Anne Grethe Henriksen og Rolf Steinar Engen skjønner at det er lite de kan gjøre med underlaget de går på, asfalten har nok kommet for å bli.

– Men litt variasjon kunne gjort seg, mener begge.

De nevner andre arbeidsoppgaver som trafikkbetjentene kunne tatt seg av, som skilting og oppmerking og andre gjøremål kommuneansatte har ute i gatene. Begge har tro på trening og bruk av riktig utstyr som varme nok klær i kulda og godt skotøy. Og de er fornøyd med at arbeidsgiver ikke sier nei til slike ønsker.

– Mange sier til oss at vi er heldige som har en jobb vi kan gå så mye i. At vi får gratis trening på jobben og at det er sunt å gå mye, humrer Anne Grethe Henriksen.

Slipper overvekt

Hun vet at det for hennes del har hatt en pris. Og det er ikke kiloer som sniker seg på, som mange andre i befolkningen sliter med hun tenker på, men smerter, til dels diffuse, som hun er overbevist om at skyldes all gåingen selv om det er vanskelig å få dokumentert av en lege eller fysioterapeut.

– Det er lite dokumentasjon på området, og få som vil si noe om sykefravær blant trafikkbetjenter har med dette å gjøre, men det er et viktig felt å forske mer på, sier Anne Grethe Henriksen.

Forskere Fagbladet har snakket med, er skjønt enige om at det generelt er sunt å gå, men alt med måte.

– Alle vet at det er sunt å være i ­aktivitet, men fins det en grense for hvor mye man bør gå?

– Generelt fins det ingen grense for hvor mye en kan eller bør gå per dag, men rundt 18 kilometers gange på en dag er mye, sier fysioterapeut Tone Wigemyr til Fagbladet.

Wigemyr arbeider som vitenskapelig ­assistent for professor Jorunn Sundgot-Borgen som arbeider mye med idrettsmedisin.

Hun sier at det ved belastningsskader alltid er viktig å evaluere faktorer som hvor lenge, hvor ofte og med hvilken intensitet den enkelte ­utfører et visst type arbeid.

Risikofaktor

– Monotont arbeid over lengre tid kan være en risikofaktor for skade. Men gange i seg selv på asfalt er ikke skadelig.

Wigemyr viser til at en distanse på bortimot to mil daglig, nesten er en halvmaraton.

– Parkeringsvakten må være i god nok fysisk form for å klare dette, sier hun.

Ifølge Wigemyr har det ikke noe å si om betjentene går i bakker eller på flat mark.

– Variasjon er utelukkende positivt, sier hun.

Hun viser til at det er viktig å ha sko med god demping, sko som kjennes behagelige og er forholdsvis lette.

– Det er viktig å ta symptomene på alvor tidlig. Oppsøk fysioterapeut og tren det som kreves, sier hun.

Usikker sammenheng

Gruppeleder for arbeidsrelaterte ­muskelskjelettlidelser ved Stami, Bo Veiersted, viser til to store litteraturgjennomganger som har konkludert med at det ikke er noen sikker sammenheng mellom gange og korsryggsmerter.

– Jeg er ikke sikker på at antall mil som gås om dagen er avgjørende, men kanskje mer hva slags underlag det gås på, sier han.

Han peker også på nødvendig­heten av å passe på å få nødvendig hvile og pause. Veiersted sier det er manglende dokumentasjon på at det å gå mye øker risikoen for ryggplager.

Ryggplager er vanlig

Seksjonsoverlege Niels Gunnar Juell ved Oslo universitetssykehus sier at ryggplager er noe som generelt sett er vanlig i Norge.

– Spør man befolkningen om plager fra nakke og rygg, svarer over 60 prosent at de har hatt dette siste året, og rundt 20 prosent at det har gått ut over rygg/nakke-funksjonen, sier han.

Han viser til at også plager fra knær og føtter er vanlige.

– Det man legger vekt på for per­soner som går mye, er selvsagt gode sko. I tillegg er det nok viktig å være i rimelig god form og ikke overvektig, sier han.

Juell viser til at det psykososiale arbeidsmiljøet med trivsel og meningsfullt arbeid unngå sykmelding.

MEST LEST:
God stemning mellom Mette Nord og Tor Arne Gangsø som hilser på korrekt koronavis. Men forhandlingene i kommuneoppgjøret blir krevende. Rettigheter for mer heltid er et av de viktigste kravene fra Fagforbundet og LO Kommune.

God stemning mellom Mette Nord og Tor Arne Gangsø som hilser på korrekt koronavis. Men forhandlingene i kommuneoppgjøret blir krevende. Rettigheter for mer heltid er et av de viktigste kravene fra Fagforbundet og LO Kommune.

Per Flakstad

Lønnsforhandlingene er i gang: Her finner du alle kravene fra LO

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Colourbox.com

Disse skal få ny lønn nå: Lønnsforhandlingene for 190.000 ansatte i kommunene er i gang

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy