BöRGE NILSSON/TEXTRA

Klokka er ennå ikke seks om morgenen, likevel er det fullt av mennesker på bussterminalen i den polske byen Lublin. Noen polakker går om bord på bussen til England, der de har sitt neste arbeidssted. Eller kanskje de er ukrainere?

Det fins nemlig en rekke vikarbyråer i Lublin som har spesialisert seg på å ta inn ukrainske arbeidere, ansette dem i Polen og deretter leie dem ut til arbeidsgivere i andre europeiske land.

Foretrekker ukrainere

Jacek Soltan driver både byggefirma og vikarbyrå, og sluser folk til andre land i EU og EØS.

– Her i Polen ansetter vi helst ukrainere. De bor i nærheten, og de ønsker permanent oppholdstillatelse slik at de kan hente familiene sine hit, forteller han.

I løpet av 2011 leide han ut hundre østeuropeere til land som Sverige, Tyskland, Nederland og Canada. I år håper han på nye kontrakter, blant annet med Norge. I Sverige samarbeider han med en polsk bedriftsleder som driver et byggefirma.

– Vi har hatt ti personer der, men de kommer etter hvert til å trenge dobbelt så mange, sier Soltan, som forteller at han også har kontrakt på elektrikere og personlige assistenter til Tyskland, og at han forhandler om en renoveringsjobb i Norge.

Lave lønninger

Soltan sier at han vil satse mer på erfarne fagarbeidere og mindre på ukvalifisert arbeidskraft. Det gir færre problemer.

Lønningene er lave, og Soltans firma tar provisjon på alt. Enten fakturerer han alle timene og betaler ut lønna til arbeiderne, eller så krever han en engangsgodtgjørelse for selve rekrutteringen. Da blir arbeidsgiveren og den utleide arbeideren selv enige om lønna.

De arbeidsgiverne som engasjerer Jacek Soltan, vil helst betale lave lønninger og ha lite ansvar.

– En kunde i Tyskland sa det rett ut: «Hvis jeg ikke er fornøyd med en av arbeiderne dine, kan jeg ringe og be deg sende en ny. Gjør jeg det med en tysker, får jeg fagforeningen på nakken og kan stevnes for retten.»

Ukrainere jobber for noen titalls kroner i timen i Polen, mens de koster mellom 13 og 15 euro i timen i resten av Europa. Hva som går til arbeiderne av denne timelønna, sier Soltan ikke. En rimelig antakelse er at de ikke får mer enn den lovfestede polske minstelønna på 1368 zloty i måneden, cirka 2500 norske kroner.

Svart arbeidskraft

Bak bussterminalen i Lublin, innenfor synsvidde fra bussvinduene, står det hver morgen middelaldrende personer under en sterk lyskaster. De er også ukrainerne, men av det slaget som får komme hit, men ikke lenger. Disse slitne ukrainerne, som står i kø for en svart jobb, er ikke eksportmateriale.

Her spørres det ikke etter forsikring eller arbeidstillatelse. Det holder at arbeidsgiverne vil ansette billig, svart arbeidskraft i noen timer, med rengjøring, hagearbeid eller grovarbeid på en byggeplass.

Jurij kommer fra Lutsk, en ukrainsk by 23 mil mot øst. For 15 zloty i timen tar han en hvilken som helst jobb, forklarer han. Det blir drøyt 25 norske kroner.

Det er ikke noe problem for en ukrainer å komme inn i Polen. Til tross for at Polen er medlem av EU og det visumfrie Schengen-området, fins det ordninger som gjør at ukrainere kan få rett til å arbeide her uten at det trengs visum til hele EU og Schengen.

Tjener på krisa

Jacek Soltan tror at 2012 blir et godt år.

– Når det er økonomisk krise, søker mange ukrainere jobb i utlandet, og mange selskaper i Vest-Europa vil ha billig arbeidskraft, sier han.

Den polske arbeidskraftimporten er nok lønnsom for arbeidsgiverne i andre europeiske land. Men arbeiderne fra øst må bokstavelig talt betale en høy pris, forteller juristen Robert Kulik. Han jobber som konsulent for et veldedig selvhjelpssenter i Lublin. Han har spesialisert seg på å hjelpe innvandrere fra nabolandene i øst med å få arbeids- og oppholdstillatelse.

– Mange tvinges til å betale for fiktive ansettelser for å få oppholdstillatelse. Jeg vet at det fins polske selskaper som selger slike attesterer, sier han.

– Siden de ukrainske arbeiderne er avhengig av en attest, tvinges de til å fortsette å betale. Jeg har truffet mange som har betalt et selskap for en fiktiv ansettelse. De må selv betale skatter og sosiale avgifter, og når de vil ha en reell jobb, må de betale for det også.

Redde for å bli kastet ut

Også i Ukraina selges det attester og arbeidstillatelser. Både Robert Kulik og en kilde i vikarbransjen i Ukraina nevner tusen dollar eller euro som en vanlig pris. Men for denne summen får du ikke visum som gir rett til å jobbe i resten av EU, ifølge Robert Kulik.

– Men en del vet ikke det og reiser likevel. Hvis det ikke er noen som sjekker passet ved grensen, går det bra. Ellers blir de kastet ut, og får heller ikke lov til å vende tilbake til Polen, sier Kulik.

Og det er nettopp risikoen for å bli kastet ut som skremmer Jurij og de andre ukrainerne bak bussterminalen – de som ikke har hatt råd til å skaffe seg visum til EU og Schengen – fra å dra videre ut i Europa som hvite polakker.