Velg sjøveien!

Sjøtransportprosjektet har vi hørt mye om i havnene i de siste årene, men hva går det egentlig ut på?

2012062010071020131214183322

Sjøtransportprosjektet startet i januar 2006 med logistikkopplæring for havneledere. Forløperen var prosjektet Hvordan lykkes med sjøtransporten i et utvidet perspek­tiv? – en stor, felles dugnad i havnene for å få satt sjøtransporten på dagsorden i logistikkdiskusjonen. Havnene ønsket å komme på offensiven etter å ha sakket akterut som foretrukket transportform sammenliknet med bil og bane.

Det første prosjektet ble initiert av Kystverket og Norsk havneforening. I 2006 ble Norske havner, Kystverket og Logistikkindustriens landsforening (LTL) invitert inn i Sjøtransportprosjektet, sammen med havnene i Norge.

Utgangspunktet var at det fantes nok av rapporter og analyser om sjøtransport; problemet var at det hadde kommet for lite ut av dem. Hovedhensikten med den første delen av prosjektet var å gi innspill til Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023, og å bidra til økt kunnskap om varestrømmer og næringslivets behov i de deltakende havnene.

Takket være denne satsingen har havnene og sjøtransporten i dag en helt annen anseelse enn det som var tilfellet før oppstarten i 2006. Når det diskuteres samferdsel, er sjøtransporten nå en del av diskusjonen. Det var den ikke for bare noen år siden.

Vi kan faktisk se en trend der det er blitt politisk korrekt å tale sjøtransportens sak. Blant annet har Arbeiderpartiet startet en kampanje som de kaller for dialogmøter, der de reiser rundt for å få innspill i forhold til å flytte gods fra vei til sjø. Det er min ærbødige påstand at det arbeidet som er gjort gjennom Sjøtransportprosjektet, har vært en av de viktigste faktorene til denne holdningsendringen.

I den videre satsingen på ­prosjektet er det gjort forsøk på å involvere flere aktører, som organisasjoner, rederier og vareeiere. Prosjektet er et sjøprosjekt, ikke et isolert havneprosjekt.

For havnene skal prosjektet være en dragkraft – en støtte og hjelp til egne prosjekter. Tilgangen til et bredere kontaktnett skal gjøre det enklere å kommunisere med brukerne/kundene.

Utad skal det framstå som et samlende prosjekt for å bedre rammebetingelsene, samle organisasjoner for felles arbeid og innsats, skape kraft for å slå igjennom næringspolitisk og skape samarbeid med rederier, vareeiere og andre.

I dag deltar 40 havner, Kystverket, Rederiforbundet, Maritimt forum, NHO LTL, KS Bedrift havn, Norsk havneforening og Frakte­fartøyenes rederiforening. Det har blitt et meget slagkraftig prosjekt som har påvirkningskraft i besluttende organer.

Da prosjektet startet i 2006, uttalte konsernsjef Robin Olsen i Tollpost Globe at havneledere var å betrakte som småkonger som var mest opptatt av avgifter og kommunalt regime. Gjennom det programmet som har vært gjennomført for havnelederne, har mange av dem utviklet seg til «logistikkdirektører» med eksternt fokus, og Olsens utsagn er på en måte opphevet.

Prosjektet har tre hovedtemaer. Det første er rammebetingelsene, som omfatter los-saken og kystavgiften, innspill til Norsk Transportplan, kravet om like avgifts­vilkår for transportmidlene, overvåkning og sikkerhet til sjøs, og effektive og miljømessige logistikknutepunkter.

Det andre temaet er effektivitet i havner, som tar opp havner som effektive ledd i forsyningskjeder, standardiserte måleparametre, tettere samarbeid havnene imellom om de beste løsningene, havnestrukturen og tettere samarbeid med terminalaktørene og rederiene.

Det tredje temaet er marked og kommunikasjon. Her blir det sett på en samordning av markedsføring og kommunikasjon for å oppnå maksimal effekt. Kommunikasjonsarbeidet rettes mot vareeiere, speditører og publikum, og markedsfører havnenes betydning. Det skal fremme eksisterende tilbud sammen med rederiene gjennom dokumenterte konkurransedyktige priser og frekvens, og styring dør–dør i ulike transportkorridorer.

I tillegg til disse tre hovedtemaene skal det også gjennomføres dialogmøter med rederiene for å se på utvikling av nye sjøtransportløsninger. Det vil også bli gjennomført seminarer og samlinger for å diskutere og forankre prosjektet.

10. mai i år startet prosjektet «Velg sjøveien», et samarbeid mellom rederiene, speditørene og havnene. Det skal arrangeres konferanser i 15 norske havner, i tillegg til Rotterdam. Som symbol er det innredet en container som skal følge med på reisen til alle destinasjonene, og som ender opp på Gardermoen i høst på Transport og Logistikk, som er en av Norges største messer på feltet.

Det som startet som en skolering av havneledere i logistikkfaget, er etter hvert blitt en meget omfattende kampanje for å få mer gods over på sjøen.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Fagforbundet Oslo

Her er kravene i Oslos kommuneoppgjør

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy