FINN SNEVE

Sjøtransportprosjektet startet i januar 2006 med logistikkopplæring for havneledere. Forløperen var prosjektet Hvordan lykkes med sjøtransporten i et utvidet perspek­tiv? – en stor, felles dugnad i havnene for å få satt sjøtransporten på dagsorden i logistikkdiskusjonen. Havnene ønsket å komme på offensiven etter å ha sakket akterut som foretrukket transportform sammenliknet med bil og bane.

Det første prosjektet ble initiert av Kystverket og Norsk havneforening. I 2006 ble Norske havner, Kystverket og Logistikkindustriens landsforening (LTL) invitert inn i Sjøtransportprosjektet, sammen med havnene i Norge.

Utgangspunktet var at det fantes nok av rapporter og analyser om sjøtransport; problemet var at det hadde kommet for lite ut av dem. Hovedhensikten med den første delen av prosjektet var å gi innspill til Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023, og å bidra til økt kunnskap om varestrømmer og næringslivets behov i de deltakende havnene.

Takket være denne satsingen har havnene og sjøtransporten i dag en helt annen anseelse enn det som var tilfellet før oppstarten i 2006. Når det diskuteres samferdsel, er sjøtransporten nå en del av diskusjonen. Det var den ikke for bare noen år siden.

Vi kan faktisk se en trend der det er blitt politisk korrekt å tale sjøtransportens sak. Blant annet har Arbeiderpartiet startet en kampanje som de kaller for dialogmøter, der de reiser rundt for å få innspill i forhold til å flytte gods fra vei til sjø. Det er min ærbødige påstand at det arbeidet som er gjort gjennom Sjøtransportprosjektet, har vært en av de viktigste faktorene til denne holdningsendringen.

I den videre satsingen på ­prosjektet er det gjort forsøk på å involvere flere aktører, som organisasjoner, rederier og vareeiere. Prosjektet er et sjøprosjekt, ikke et isolert havneprosjekt.

For havnene skal prosjektet være en dragkraft – en støtte og hjelp til egne prosjekter. Tilgangen til et bredere kontaktnett skal gjøre det enklere å kommunisere med brukerne/kundene.

Utad skal det framstå som et samlende prosjekt for å bedre rammebetingelsene, samle organisasjoner for felles arbeid og innsats, skape kraft for å slå igjennom næringspolitisk og skape samarbeid med rederier, vareeiere og andre.

I dag deltar 40 havner, Kystverket, Rederiforbundet, Maritimt forum, NHO LTL, KS Bedrift havn, Norsk havneforening og Frakte­fartøyenes rederiforening. Det har blitt et meget slagkraftig prosjekt som har påvirkningskraft i besluttende organer.

Da prosjektet startet i 2006, uttalte konsernsjef Robin Olsen i Tollpost Globe at havneledere var å betrakte som småkonger som var mest opptatt av avgifter og kommunalt regime. Gjennom det programmet som har vært gjennomført for havnelederne, har mange av dem utviklet seg til «logistikkdirektører» med eksternt fokus, og Olsens utsagn er på en måte opphevet.

Prosjektet har tre hovedtemaer. Det første er rammebetingelsene, som omfatter los-saken og kystavgiften, innspill til Norsk Transportplan, kravet om like avgifts­vilkår for transportmidlene, overvåkning og sikkerhet til sjøs, og effektive og miljømessige logistikknutepunkter.

Det andre temaet er effektivitet i havner, som tar opp havner som effektive ledd i forsyningskjeder, standardiserte måleparametre, tettere samarbeid havnene imellom om de beste løsningene, havnestrukturen og tettere samarbeid med terminalaktørene og rederiene.

Det tredje temaet er marked og kommunikasjon. Her blir det sett på en samordning av markedsføring og kommunikasjon for å oppnå maksimal effekt. Kommunikasjonsarbeidet rettes mot vareeiere, speditører og publikum, og markedsfører havnenes betydning. Det skal fremme eksisterende tilbud sammen med rederiene gjennom dokumenterte konkurransedyktige priser og frekvens, og styring dør–dør i ulike transportkorridorer.

I tillegg til disse tre hovedtemaene skal det også gjennomføres dialogmøter med rederiene for å se på utvikling av nye sjøtransportløsninger. Det vil også bli gjennomført seminarer og samlinger for å diskutere og forankre prosjektet.

10. mai i år startet prosjektet «Velg sjøveien», et samarbeid mellom rederiene, speditørene og havnene. Det skal arrangeres konferanser i 15 norske havner, i tillegg til Rotterdam. Som symbol er det innredet en container som skal følge med på reisen til alle destinasjonene, og som ender opp på Gardermoen i høst på Transport og Logistikk, som er en av Norges største messer på feltet.

Det som startet som en skolering av havneledere i logistikkfaget, er etter hvert blitt en meget omfattende kampanje for å få mer gods over på sjøen.