TERJE HANSTEEN

– Jeg føler meg egentlig litt som Robin Hood i denne jobben, sier regnskapskontrollør Trond Finstad ved kemnerkontoret i Moss.

Finstad føler at han gjør en samfunnsnyttig jobb som kommer fellesskapet til gode, derfor sammenlikner han seg gjerne med den kjente skikkelsen. Men det er en forskjell. Finstad beveger seg vanligvis i mer urbane strøk når han skal avdekke mangelfulle regnskaper og pengebeløp som det ikke er gjort rede for.

Veilederjobb

– Mye av jobben min dreier seg om informasjon og veiledning i forhold til innberetning av lønn og goder, forskuddstrekk og at arbeidsgiver beregner arbeidsgiveravgift. I fjor avdekket vi inntekter på 40 millioner kroner her i mosseregionen som ikke var innberettet.

– Når vi har bokettersyn, er målet å sjekke at regelverket etterfølges. Områder vi konsentrerer oss om kan være diett, fri bil, mellomregninger (uttak fra firmaet av daglig leder og/eller eier), tjenestepensjon, hjemmekontor – vi ser på alle områdene i et selskap, sier Finstad. Han legger til at han også bruker mye tid på konkurser. I kjølvannet av dem er det ofte mye rot med blant annet lønnsinnberettelse. Men han understreker samtidig at de aller fleste næringsdrivende er lovlydige.

Plikt til å rapportere

Det har vært en markert økning i økonomisk kriminalitet siden Finstad begynte ved Oslo kemnerkontor i 1993. Renholdsbransjen og restaurantbransjen er etter hans mening verstingene når det gjelder mangelfulle regnskaper og rot med lønnsinnberetning.

– Det er sjelden vi er borti saker som dreier seg om hvitvasking, det tar Skatt Øst og Økokrim seg av. Kommer vi imidlertid over en slik sak, rapporterer vi videre. Vi har jo også blitt opplært til å følge pengestrømmer, og se om det er reelle selskaper som står bak. Vi følger opp store beløp som går inn og ut av selskapene hvis vi tror at noe galt er fatt, sier Finstad.

Han husker et renholdsfirma i Vestby kommune som ikke ville innrapportere lønn. De ansatte viste seg å oppholde seg ulovlig i landet, og pengene gikk rett til eierens hjemland. Kemnerkontoret aksjonerte, hentet ut det som var av regnskap og var med på den rettslige oppfølgingen. Det endte med en streng straff for eieren av firmaet.

Kemnerkontoret anmelder stadig vekk firmaer for brudd på regnskapsloven, men veldig få av sakene havner i rettssystemet. Mange av dem som bryter loven er ikke overraskende gjengangere.

Billig bilvask

Kemnerne møter firmaeiere som ikke skjønner vitsen med å følge lover og regler. For eksempel et bilvaskfirma i Moss som kunne tilby veldig lave priser. Det fikk konkurrentene til å reagere.

– Vi ble kontaktet av et av de seriøse firmaene som ikke kunne skjønne hvordan dette firmaet kunne drive så billig. Det viste seg at de som jobbet der, ble hentet på et asylmottak, og lønn ble ikke innberettet. Men etter at vi var i kontakt med dem, innrettet de virksomheten i lovlige former og driver i dag helt lovlig, forteller Finstad.

Kollega Jon Henning Karlsen har en annen historie som heller ikke er så utypisk.

– Her var det snakk om svindel og aksjespekulasjon. En mann tilbød et dataprogram som garanterte gevinst på børsen. Det som imidlertid skjedde, var at pengene forsvant, og det dreide seg om millionbeløp. Mannen tok penger fra det ene til det andre selskapet, og slik fortsatte han. Til slutt tok han rett og slett ut alle pengene. Mannen ble anmeldt for svindel av dem som hadde skutt inn penger, og ble senere dømt

– Det er blitt mer vanlig å flytte penger mellom selskaper, via mellomregning, og det er vanskelig å følge pengeflyten. Såkalt kreativ bokføring er et økende problem. Derfor er det også mer fokus i vår bransje på å følge pengestrømmer, sier Karlsen.

Tett samarbeid med Skatt Øst

– Hvordan oppdager dere at noen forsøker å lure unna penger via skatteparadiser?

– Det er av og til tilfeldig at vi oppdager det. Vi må forholde oss til et NUF-selskap som til et vanlig selskap, men vi sliter med å få inn regnskaper når det ikke er norskregistrert. Det er imidlertid sjelden vi jobber med slike saker, sier Finstad.

– Hva med korrupsjonssaker?

– Vår jobb er å se på hvem som har fått penger, ikke hvorfor vedkommende har fått penger. Det har vi ikke myndighet til, det er et område som Økokrim og Skattekrim i Skatt Øst tar seg av. Oppdager vi at store summer har blitt overført, så sier vi ifra til dem. Vi har også jevnlige samarbeidsmøter med Skatt Øst hvor vi går gjennom konkrete saker, og ser på hvordan vi skal forholde oss til slike saker og hvilke rutiner vi skal følge.

– Det er en utfordring å skulle henge med i begge jobbene, og jeg føler at jeg burde ha vært mer på begge steder. Men samtidig blir arbeidsdagene mine varierte og lærerike, sier Trond Finstad.

Han deler tida si likt mellom kemnerkontoret i Moss og Fagforbundet Østfold i Sarpsborg. Finstad ble fylkesleder i Seksjon kontor og administrasjon (SKA) i februar i fjor. Han hadde da vært SKA-leder i Moss og Våler siden 2007. Han har også mange år som aktiv Ap-politiker i hjemkommunen Vestby i Akershus.

Vervet som SKA-leder syns han er veldig spennende, og samtidig et verv som byr på varierte arbeidsoppgaver.

Vil heve yrkesstatusen

– En viktig del av jobben som SKA-leder, er å jobbe opp mot veldig mange forskjellige yrkesgrupper som vi ønsker å heve verdien og statusen til, blant annet gjennom et yrkesfaglig tilbud, sier Finstad.

– Vi hadde en fagdag med temaer som service, kompetanseutvikling og hvordan håndtere arbeidsgivers e-post. Slike faglige påfyll er viktig, mener han.

Fordel med seksjonsinndeling

– Det har vært diskutert innad i Fagforbundet hvor heldig det er å dele inn i fire seksjoner. Personlig syns jeg det er bra fordi vi får mer fokus på den enkelte yrkesgruppe. Utfordringene i Fagforbundet og i seksjonene er mange, konkluderer SKA-lederen.