Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

En eldre dame nærmer seg bordet vårt. Litt subbende og skeptisk til fremmedfolket, men også undrende – særlig til fotografen og fotoutstyret hans.

– Har du lyst på en kopp kaffe sammen med oss, Anna, spør den ene pleieren.

– Nei, hva skal jeg med kaffe, svarer Anna på trøndersk vis.

Etter litt fram og tilbake ender hun likevel opp med at en liten kopp sikkert kan gå an.

Fyrtårn i demensomsorgen

Avdeling 4 har klart å skape så gode hverdager at folk som har greie på slikt, betegner sykehjemmet som et fyrtårn.

Tove Haukø, som er fagsykepleier på avdelingen 4 Lys og Varme, har ført oss inn i fellesstua og til to andre pleiere. Og kanskje ligger nøkkelen til suksess nettopp her; gjestene blir ikke plassert på et kontor eller et møterom, men geleidet inn på fellesstua. Det er her det foregår, og de som har sitt hjem her, sitter i samme stue. Og hvis en av dem nærmer seg bordet vårt, får vedkommende tydelige signaler fra pleierne om at han eller hun er hjertelig velkommen.

Før den store endringen

For noen år siden var det vanlig at pleierne fulgte faste rutiner, bestemte dager for dusjing og fastsatte klokkeslett for måltidene. Rutinene var overordnet den personsentrerte sykepleie. De hadde lært rutinene og krysset av etter hvert som oppgavene var unnagjort.

– Tema på morgenmøtene var hva som var gjort og hva som skulle gjøres. Vi hadde nesten glemt hvorfor vi var her. Vi snakket knapt om hvordan den enkelte pasienten hadde det som menneske, minnes sykepleierne Tove Haukø og Nina Almås.

Fra oppgave til person

Flere og flere i personalgruppa kjente behov for endring. De ønsket å arbeide mindre oppgaveorientert og mer personorientert. Prosessen var så vidt i gang da en stor del av de ansatte fikk anledning til å høre en forelesing med psykologen Lise Næss. Hennes budskap stemte godt med de ansattes tanker om hvordan et sykehjem burde og kunne drives.

– Vi ble veldig inspirert og var virkelig tent på å fortsette endringsarbeidet her, forteller Tove Haukø. Det er ikke alltid like enkelt å få til endring. Det har tatt tid å få til bevisstgjøring og fokus på refleksjon for å komme dit vi er i dag.

Støtte fra leder

Tove Haukø og Nina Almås forteller om en vei som sakte, men sikkert førte fram mot mer individuell pleie og en hverdag preget av miljøterapeutisk tenkning og praksis.

– Flere og flere tok videreutdanning i geriatri. Dessuten har vi en avdelingsleder som er helt på linje med oss. Støtte og stimulering fra en leder som er interessert i faget, er helt avgjørende, mener de to.

Høy kompetanse og en motiverende leder kan ifølge pleierne delvis forklare at de har lykkes med å innføre en mer personorientert kultur på sykehjemmet.

Mindre medisin

Miljøterapautisk tenkning og praksis fører ifølge Tove Haukø til mindre bruk av medisiner.

– Mange av medisinene som gis for uro, utfordrende atferd og depresjon, har sjelden effekt. Ofte har vi sett at symptomer bare har forverret seg, forteller hun.

– Økt kunnskap om medisiner til denne pasientgruppa har stor betydning. Tilsynslegen har derfor jevnlig gjennomgang på pasientenes medisinkort, legger hun til.

Ved seponering av medisiner er det viktig å observere og dokumentere endringer hos pasienten.

– Når uro og utfordrende atferd oppstår, er kompetanse og tilstrekkelig bemanning avgjørende for å kunne ivareta pasienten på en god måte, sier Haukø.

Aldri aleine

På avdeling 4 Lys og varme har de organisert dagen slik at ingen av pasientene behøver å være alene. Denne måten å jobbe på bidrar ifølge Tove Haukø og Nina Almås til en trygg og forutsigbar hverdag for pasientene.

– Vi kjenner hver enkelt godt, og ser for eksempel hvis det bygger seg opp til uro. Siden vi er til stede bestandig og kjenner hver enkelt pasient godt, kan vi gripe inn slik at det ikke utvikler seg til konflikt mellom pasientene, sier Tove Haukø.

Refleksjon over praksis

Hver dag setter pleierne på avdelingen av tid til etisk refleksjon. De bruker sykehjemmets handlingsplan som verktøy for å kunne gi en best mulig personsentrert sykepleie.

– Hver dag dukker det opp situasjoner og temaer som egner seg for etisk refleksjon. Når vi møtes til refleksjon, tar vi for oss episoder som vi har taklet bra, og situasjoner vi har opplevd som utfordrende, forteller Tove Haukø og Nina Almås.

– Daglig felles refleksjon gir ansatte en trygghet på egne verdier og handlinger. Dessuten bidrar etisk refleksjon til egenutvikling og kompetanseheving, og dermed en bedre hverdag for pasientene.

Verdt å vite:

Psykolog Lise Næss ved Senter for gerontologi er opptatt av at institusjonene skal være hjemmet til hver enkelt beboer. Mange sykehjem har brukt Næss som inspirasjonskilde når de har ønsket å bedre hverdagen på sykehjemmet sitt. I etterkant har mange endret rutiner og turnus for å drifte mer i tråd med pasientenes behov.

"Miljøbehandling dreier seg om hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå optimal trivsel, mestring og personlig vekst". Kjersti Wogn-Henriksen.