Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

– Jeg kan tjene godt i Norge, men det er ikke verdt risikoen. Det er bedre å klare seg med polsk lønn, konkluderer mekanikeren Gutowski etter et halvår i Norge. Nå er han i gang med sitt eget verksted i Polen. Norge begynte bra, men endte med et mareritt.

Dette er historien om en polsk mekaniker som møtte sin tidligere arbeidsgiver til rettsmekling. Han mente seg usaklig oppsagt under sykdom. Den tidligere arbeidsgiveren hevdet at han hadde sagt opp selv.

Rettsmeklingen 7. juni i år skulle utvikle seg i en retning verken han eller advokaten hans hadde forestilt seg.

Kunne ikke tro det

Det er pause i rettsmeklingen ved Heggen og Frøland tingrett i Mysen. Gutowski og hans advokat Sebastian Garstecki venter på motpartens respons til kravet deres. Begge parter har sagt ja til mekling for å komme fram til en minnelig løsning. Motparten er et stort, lokalt firma i Indre Østfold.

Uka før ble det gjort forsøk på å skremme Gutowski vekk fra rettsforhandlingene. Han fikk vite at han kunne bli arrestert dersom han møtte. Han tok det som tomme trusler, en bløff.

– Jeg har aldri hatt noe uoppgjort med politiet, sier han.

Rop og ordrer

Idet Gutowski og hans advokat Sebastian Garstecki forlater rettssalen for å kjøpe lunsj, går tre lokale politimenn fra Indre Østfold til aksjon.

– Jeg ble overrumplet. Det var kaotisk, med rop og hissige ordrer, sier Gutowski.

Politiet ville legge ham i jern og arrestere ham, og dermed stanse rettsmeklingen.

Advokaten hans reagerte.

– Det ble møtt med bryske spørsmål om hvem jeg er, sier Garstecki. Han er i ettertid overbevist om at politiet agerte på bakgrunn av konstruerte påstander i kjølvannet av arbeidskonflikten.

Dommeren kastet imidlertid politiet på dør, og ga dem ordre om å vente til den sivile saken var over.

Siktet etter avhør

Noen timer senere er det inngått forlik i arbeidskonflikten. Gutowski blir tatt med til avhør på Indre Østfold politistasjon i Askim.

– De spør blant annet om jeg har kjennskap til diverse personer, forteller han.

Både han og advokaten tror han forhøres som vitne, helt til avhørsdokumentet skal undertegnes. Der står det at han er siktet.

– Jeg underskrev likevel for å slippe fri og rekke ferga tilbake til Polen, sier Gutowski.

Fagbladet kontakter Hanna Østby, som var tolk under avhøret, og hun kan bekrefte: – Jeg hørte aldri noen si noe om siktelse under avhøret.

Advokat Garstecki var også til stede under avhøret. Heller ikke han visste at klienten var siktet før avhøret var over. Det gjorde ham kraftig opprørt.

Hemmelig siktelse

Fagbladet kontakter politiet gjen­tatte ganger de på­følgende dagene. Politiadvokat Hilde Bøch Høyer ved Follo politidistrikt viser først til etterforskningstaktiske hensyn, både i forhold til at politiet forsøkte å avbryte en sivilrettslig mekling og den hemmelige siktelsen.

Fem dager etter avhøret, svarer hun:

– Han er siktet for mulig med­virkning til dokumentforfalskning i forbindelse med brudd på tolloven.

Politiadvokaten avviser at dette ikke ble opplyst i avhøret, men var ikke selv til stede.

– Jeg har ingen anelse om hva som kan ligge til grunn for siktelsen, sier Gutowski, når Fagbladet ringer ham i Polen.

– Meget spesielt

For advokaten er det ikke første gang at en saksøker forsøkes skremt vekk fra rettsforhandlinger i en arbeidskonflikt.

– Østeuropeere i arbeidskonflikt får ofte høre at de vil få problemer med politiet – at de vil bli anmeldt for et eller annet dersom de går til retten. Det er likevel første gang jeg har opplevd at politiet faktisk ­aksjonerer, sier Garstecki.

– Det er etter min mening meget oppsiktsvekkende at det ikke opplyses om siktelse før avhøret, og at

vi heller ikke får innsyn i denne etterpå, sier Garstecki. To uker etter avhøret venter han fortsatt på svar fra politiet.

Garstecki er svært interessert i å få vite hva som lå bak politiets aksjon.

– De eneste som visste at Gutowski var i Norge denne dagen, var ham selv, motparten, motpartens advokat og retten, påpeker han.

Når det gratis rettshjelpstiltaket Juss-Buss åpner dørene, står det nesten alltid en østeuropeer utenfor og venter med arbeidsrettslige spørsmål.

I fjor søkte østeuropeere Juss-Buss om hjelp i 393 saker mot 257 året før. En firedel av sakene med østeuropeere dreide seg om arbeidsrettslige spørsmål.