Kjetil S. Grønnestad

Oslo kommune har vedtatt å miljøsertifisere alle egne virksomheter. – Vi arbeider med å få hele Gravferdsetaten sertifisert som Miljøfyrtårn, sier personalkonsulent Brit Gulbjørnrud.

Praktiske tiltak

– For å bli miljøsertifisert, er vi blant annet nødt til å ha gode regler for håndtering av avfall. Dette kan være en utfordring på gravlunder og kirkegårder, sier Gulbjørnrud.

Gravferdsetaten i Oslo retter også søkelyset mot transport, energibruk, anskaffelser og forbruk.

For å bli godkjent som Miljøfyrtårn, skal tiltakene være bra for miljøet, både lokalt og globalt. ­Tiltakene skal også gi gevinst, ikke bare økonomisk, men også for de ansattes helse. Verneombud på Gravferdskontor vest, Marie Viktoria Helga­dottir, nikker derfor samtykkende til momentene som Gulbjørnrud trekker fram.

– For oss er det viktig å se på hele virksomhetens arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Et godt arbeidsmiljø der alle trekker i samme retning, blir som et slags fundament for oss som arbeider her, sier Helgadottir.

Det er laget en perm som inneholder eksempler på håndtering av alle eventualiteter.

– Alle ansatte skal vite hvor de kan finne eksakt informasjon. Det er viktig at denne informasjonen er lett tilgjengelig for alle som arbeider på gravlundene og kontorene, sier Helgadottir.

Stort løft

Et av de store miljøtiltakene har vært å få samlet opp utslipp fra vaskeplassen. På Vestre gravlund er det bygd en egen vaskeplass, der kjøretøy og annet utstyr blir behørig vasket med typegodkjente vaskemidler. Her måtte det til et omfattende arbeid for å tilfredsstille miljøkravene.

– Vi forsøkte å få en foreløpig dispensasjon, men fikk klar melding om at vi var nødt til å løse denne utfordringen før vi kunne bli sertifisert, sier Gulbjørnrud.

Krever komposterbart materiale

– Flere og flere blir opptatt av å ivareta miljøet. Men fremdeles er mye opp til brukerne. Og ikke minst leverandørene. Det er vanskelig å være miljøvennlig når vi for eksempel ikke får kjøpt komposterbare materialer som brukes til båredekorasjoner og kranser, sier personalsjefen.

Vedtekter for kirkegårder og gravlunder i Oslo kommune krever komposterbarhet. «Kranser, båredekorasjoner og annet som brukes til pynting av grav, skal i sin helhet være komposterbart».

– Informasjon om dette ligger på Grav­ferdsetatens nettsider, avslutter Brit Gulbjørnrud.

I Drammen krevde kirkegårdsforvaltningen at båredekorasjonene kun skulle bestå av biologisk nedbrytbare materialer. Dette ga en innsparing på flere hundre tusen kroner i året.

– Selv om 90 prosent av båredekorasjonene består av blomster, måtte vi kaste dette som spesialavfall på søppelplassen. Det skyldtes at de også inneholdt materialer som ikke er biologisk nedbrytbare, som plast, sier Hans Jørgen Paulsen, økonomileder i Drammen kirkelige fellesråd.

Han anslår at gravlundene hvert år bidro med 20–40 tonn spesialavfall til byens søppelplass.

– Vi betalte cirka 300.000 kroner i året for å kaste båredekorasjoner, sier Paulsen.

Fins alternativer

Hvis bårebukettene utelukkende består av nedbrytbare materialer, kan de bli kompostert til jord, i stedet for å ende som spesialavfall. For å få til det, sendte fellesrådet brev til begravelses- og blomsterbransjen i Drammensdistriktet, med beskjed om at det kun skulle benyttes miljøvennlige produkter i fellesrådets sere­monilokaler. De fikk få protester. Fellesrådet møtte forståelse for at de ville være miljøvennlige. Men ikke alle produkter er like enkle å erstatte.

– Ifølge blomsterbransjen er oasis, plast, ståltråd og nylontråd vanskelig å bytte ut, sier Paulsen.

Det er plasten han helst vil til livs, siden den ikke brytes ned. Og ståltråden kan ødelegge knivene i komposteringsmaskinene.

Mer spennende jobb

Det er fagarbeider Ronny Fladaas som kjører blomsteravfallet fra Drammens gravlunder til byens søppelplass.

– Jeg brukte fort 1,5 dag i uka på å sortere og tømme søppel. Denne tida kan jeg nå bruke til mye annet, for eksempel å anlegge plener. Dette måtte vi ofte sette bort til andre. Nå får jeg tid til å gjøre det selv, i tillegg til å rekke over flere andre småjobber. Dermed blir jobben triveligere og mer variert. Jeg syns ikke det er så artig bare å kjøre søppel, sier han.

Sparer flere steder

Reduserte utgifter til å leie inn folk til anleggsarbeid, kommer i tillegg til de 300.000 kronene de sparer på slippe å kaste bårebuketter som spesialavfall. Ikke nok med det. Når bårebukettene kan komposteres til jord, reduseres også behovet for å kjøpe jord. Slik sparer Drammen kirkelige fellesråd penger tre steder ved å kreve miljøvennlige bårebuketter.

Drammen har en kremasjonsandel på cirka 75 prosent. De ansatte på begravelsesbyråene kilde­sorterer bårebukettene etter kremasjoner. Dermed er det de som tar mesteparten av sorteringsarbeidet. Båre­dekorasjoner etter kistebegravelser ute på grav­lunden tar gravlundenes ansatte seg fortsatt av.