vegard.velle@fagforbundet.no
– Sett i ettertid er jeg veldig glad for at jeg tegnet forsikringen, forteller Ragnhild Løkken Haagensen (37), som ble 60 prosent ufør og fikk uføreerstatning gjennom Fagforbundets ordning. Nå jobber hun to dager i uka som renholder i Mandalshallen.
Krevde sykeerklæring
Haagensen var ung og frisk, sto i full jobb, og tenkte ikke på at det kunne være lurt å tegne en forsikring mot uførhet og sykdom. Så da hun fikk en sjelden blodkarsykdom som gjorde at det ble vanskelig for kroppen å ta opp oksygen, sto hun uforsikret.
– Sykdommen føles som å gå på jobben og puste gjennom et sugerør i 7,5 timer, forteller Haagensen.
Da hun ønsket å tegne forsikring, ville forsikringsselskapene ikke gi henne den, siden sykeerklæringen viste at hun var syk fra før. Men for å få gruppeforsikringen til Fagforbundet, trengte hun ikke levere noen sykeerklæring.
Forsikringsmannen beklaget
Hun husker fremdeles forsikringsmannen.
– Det er svært synd du ikke kan få noen forsikring, Ragnhild, sa han. – Du kan jo gå ut av kontoret nå og bli påkjørt uten at det har noe med sykdommen din å gjøre.
– Selskapet ville ikke engang gi meg en forsikring med forbehold om sykdommen min, sier Haagensen.
Da hun fikk tilbudet om gruppeforsikring gjennom Fagforbundet i 2006, slo hun til med én gang. Det angrer hun ikke på i dag. I 2009 ble hun 60 prosent ufør og fikk utbetalt rundt 180.000 kroner i engangsbeløp.
Fått tilbake overskuddet
– Jeg hadde ikke noen plan om å bli ufør. Men legen på Rikshospitalet insisterte på at jeg hadde et liv ved siden av jobben også, og at jeg måtte ta vare på meg selv. Helst ville han uførepensjonere meg 100 prosent, men jeg følte meg såpass ung at jeg ikke ville avslutte yrkeslivet allerede, sier Haagensen.
Tidligere pleide hun å stå opp i femtida på morgenen og jobbe til klokka 12.10. Så gikk hun hjem og hvilte før hun hentet barna i barnehagen og skolen. Men da hun var bare 34 år sa kroppen nok. Nå jobber hun 40 prosent, det vil si to hele dager i uka, og er svært fornøyd med det.
– I dag har jeg et sosialt liv med arbeidskolleger og i tillegg overskudd til mann og barn. Planen min er å holde ut i mange år med dagens jobb og å følge opp ungene, forteller hun.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com