Privat barnevern sjudoblet på ti år

BRANSJE I VEKST: De største kommersielle selskapene innen barnevernstjenester opplever brå vekst.

BRANSJE I VEKST: De største kommersielle selskapene innen barnevernstjenester opplever brå vekst.

Fontene

Selskapene selger barnevern for over 2,5 milliarder kroner. – Den norske velferdsstaten gir store muligheter for å foredle penger, sier FO-leder Mimmi Kvisvik

2015090711350020150908151615

Jeg tror det var gode hensikter i bunnen. Men vi kan ikke dermed lukke øynene for at for mye av pengene ment å hjelpe barn går til profitt.

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO

edv@lomedia.no

De 25 største aksjeselskapene innen barnevernstjenester har vokst seg sju ganger større på ti år.

For ti år siden solgte de tjenester for nesten 350 millioner kroner. I 2014 passerte salget 2,5 milliarder kroner.

Størst er Aleris Ungplan & BOI, med 1,25 milliarder kroner i driftsinntekter. Det er totalsummen av tjenester som selskapet selger til staten og kommunene.

De neste på lista er Aberia (kr. 387 mill.) og Tiltak for ungdom Agder (kr. 166 mill.).

Tallene sier ikke noe om fortjeneste, men viser omfanget av private innslag i barnevernet. Tall fra Bufetat viser at 35 prosent av fosterhjemsformidlingen og 48 prosent av institusjonsplassene i 2014 ble kjøpt inn fra private.

Større enn sykehjem

Aleris Ungplan & BOI er suverent større enn noen enkeltaktør innen for eksempel private sykehjem. De største på sykehjem er søsterselskapet Aleris Omsorg og konkurrenter som Incita og Attendo. Men hver av disse omsetter for kun brøkdeler av Norges største barnevernselskap.

– Hvorfor skjer den største privatiseringen innen akkurat barnevern – en av de mest sensitive formene for offentlig omsorg?

– Sannsynligvis fordi det statlige barnevernet ikke har klart å tilby tiltak spesialtilpasset alle de ulike barna og ungdommene som skal ha institusjonsplass, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.

– De store kommersielle har gjort solide markedsanalyser for å vokse slik de gjør, sier Kvisvik.

– Den norske velferdsstaten gir store muligheter for investeringsfond og enkeltpersoner som vil foredle pengene sine. De har som markedsstrategi å gå inn der velferdsstaten selv ikke klarer å løse en oppgave.

Rødgrønn privatisering

Privatiseringen skjøt fart under den rødgrønne regjeringen (2005-2013), da SV flere ganger ledet Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet. SV hadde programfestet å begrense bruken av kommersielt barnevern.

– Hvordan forklarer du det?

– Det skyldes at staten har bygget ned institusjonene sine ut fra ideen om at det beste er fosterhjem, sier Kvisvik.

– Fosterhjem er bra, men når de ikke klarer å skaffe nok fosterhjemsplasser, og kommunene ikke står klare med omfattende hjelpetiltak, blir det prekært. Selskapene har vært svært gode til å selge seg inn.

FO vil stagge markedet

Norge må bygge ut de offentlige tjenestene, mener Kvisvik, samtidig som man ivaretar de ideelle organisasjonene med lang tradisjon i å drive institusjoner. Hun etterlyser regler som begrenser selskapenes profitt.

Kvisvik trekker fram at Danmark har brukt EU-regelverket til å satse på barnevern i regi av ideelle organisasjoner og skjermet disse fra anbudsrunder. Norge tolker reglene annerledes og lar det kommersielle markedet vokse.

– Flere av selskapene ble startet av ildsjeler fra din egen yrkesgruppe, med et genuint ønske om å hjelpe barn. Er FO for negativ?

– Jeg tror det var gode hensikter i bunnen, sier Kvisvik.

– Men vi kan ikke lukke øynene for at for mye av pengene ment å hjelpe barn går til profitt. Dette er jo fullt lovlig, så det må politisk vilje til for å stoppe det. FO gjør det vi kan med å organisere privat ansatte, sørge for at de har tillitsvalgte og vernetjeneste og at de følger lønns og arbeidsvilkår i bransjen. FO forfølger dette på overordnet politisk nivå, forsikrer Kvisvik.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy