JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny teknologi gir frihet

Beboerne kan besøke hverandre, bestille ukemeny, kjøre over i aktivitetshuset i nabobygget eller besøke fellesrommet i første etasje. I den nybygde institusjonen Munkehatten åpner teknologien dører og gir beboerne mer frihet.

2012101515550320131214190814

På bostedet Munkehatten i Odense henger fortsatt flagget i vinduene etter innvielsen av den splitternye høyteknologiske institusjonen. På døgninstitusjonen bor det 25 voksne beboere med betydelig nedsatte funksjonsevner.

Bygget har bare to etasjer. Sensorer gjør at heisdøra åpner seg når vi nærmer oss, og kjører oss automatisk opp til andre etasje. De fleste av beboerne er enten fysisk eller psykisk ute av stand til å trykke på knapper. Teknologien gjør at de likevel kan ta heisen alene.

– Det gir en frihet å kunne bevege seg rundt uten å måtte vente til en pleier er ledig, sier avdelingsleder Mai-Britt Ustrup.

Mindre korridorløping

Institusjonen har et stort fellesrom i første etasje. Der holdes det fester, organiseres aktiviteter og vises film. Beboerne er fordelt på to avdelinger med hvert sitt oppholdsrom med kjøkken. Her kan alle se hvem som ringer på ytterdøra.

– For beboerne som venter besøk, er det godt å følge med på skjermen og se når mor kommer. Vi ansatte kan via mobilen åpne for kjente, uten å forlate oppgaven vi holder på med. Det sparer oss for mye korridorløping.

Toveis kommunikasjon

Alle beboerne har egne store rom med stue, soveavdeling og bad. I gangen møter vi Andreas, som velvillig viser oss sin lille leilighet med veranda. Han låser og åpner selv døra via skjermen på rullestolen.

Fra sitt datahjørne styrer han både musikkanlegget og bestiller maten han har lyst på fra ukemenyen. På nettbrettet kan han holde toveiskontakt med familien, bestille plass på aktivitetssenteret i nabobygget, sjekke hvilke av pleierne som er på jobb og be om assistanse. Meny og aktiviteter kan enten legges inn med bokstaver eller som piktogram/foto.

På Andreas’ ukeplan har han selv plottet inn husfesten, og mor minner via skjermen om fotballkampen på søndag.

Dokumentasjon eller kontroll?

Når beboerne trenger hjelp, kan de trykke på et foto av den ansatte de ønsker å kalle opp.

– Jeg kan svare at jeg er opptatt akkurat nå, men kommer om 15 minutter. Så slipper de å lure på når jeg kommer, eller de kan be en annen om å komme hvis det haster. På boksen ved døra registrer vi når vi går inn, og når vi går ut, forteller Ustrup.

– Det oppleves ikke som kontroll?

– Nei. Det gir en god dokumentasjon på oppfølgingen av beboerne. Det gjør det lettere å se om noen kanskje får for liten oppmerksomhet.

De ansatte kan også raskt finne ut hvor de andre ­ansatte er, når de trenger ekstra hjelp med en beboer. Hun peker på at teknologien kan fjerne mange små tidstyver.

– Tidligere løp vi mye rundt for å finne hverandre inne hos beboere; det slipper vi nå. Det gir en større ro rundt arbeidsoppgavene.

Ny faglighet

Den nye teknologien kan føre til at beboerne mestrer mer selv. Det krever en ny type faglighet av de ansatte.

– Da datamaskinen kom, trodde vi at alle skulle bli arbeidsledige. Slik gikk det ikke. Teknikken gir oss i stedet mer interessante oppgaver. Personalressursene flyttes fra praktiske gjøremål til relasjonsarbeid. Vi får litt mer tid til rehabilitering. En av våre beboere som elsker sin eske med tog, mestrer å ha den med i rullestolen. Det gir ham glede å kunne se på togene sine når han vil, i stedet for stadig å vente på hjelp fra en pleier. Det er små hverdagsting, men dette betyr mye for den enkeltes selvfølelse, påpeker Ustrup.

Robotmater og GPS

Beboeren Brita er ikke i stand til å gjøre seg forstått. Men Brita har en GPS i skoen, og den tillater at hun kan kjøre noe friere i sin rullestol, selv om det fortsatt er innenfor institusjonens område. For nå kan pleierne raskt finne ut hvor hun er og sjekke at alt er bra.

– Der jeg jobbet tidligere, var det flere som kunne benytte automatisk vask- og tørkdo. Det gir en fantastisk frihet å klare en så intim hverdagssituasjon selv, forteller Ustrup.

Hun har også arbeidet med en pasient som matet seg selv med robothjelp.

– I begynnelsen reagerte pårørende negativt. Men når de så at han selv kunne velge hva han ville spise og i sitt eget tempo, endret de innstilling. Det viktige er at pasienten eller beboeren er med på å bestemme, sammen med de ansatte. Bruken av teknologien må jo føre til en samlet forbedring i hverdagen.

Munkehatten er et botilbud for voksne med betydelig nedsatt fysisk/psykisk funksjonsevne. Bostedet har 25 døgnplasser. Det er ca 60 ansatte fordelt på 44 stillinger. Alle får et tilbud utenfor bostedet minimum tre dager i uka. Månedlig avholdes beboermøter, og brukermedvirkning inngår i hverdagens pedagogikk.

MEST LEST:
USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Sivlana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

Thomas Sætveit Jensen / TV Klipp

Sykepleier Lajla (55) er kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner: – Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

Vidar Eriksen

Jeg blir snart pensjonist – Hva bør jeg tenke på?

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy