NINA BERGGREN MONSEN

Gamle klær, mobiltelefoner og metall er særlig ettertraktet. Det dumper stadig lapper ned i postkassa fra bedrifter som tilbyr å hente og kjøre avfall. Ofte står det kun et privat telefonnummer i annonsen, organisasjonsnummer fins ikke.

– Slike firmaer kan unndra seg å betale skatt og avgifter, de ansatte vet kanskje ikke hva de håndterer og har sjelden verneutstyr, og vi har ingen garantier for hvor eventuelt farlig avfall havner, sier Halaas.

Som ansvarlig for juridiske problemstillinger, innsamling og gjenvinning i Avfall Norge, etterlyser hun større kontroll for å unngå et svart marked hvor mennesker uten rettigheter samler inn søppel som i verste fall havner i skogen.

Krever kommunal kontroll

– Nordmenn har god råd og kan betale seg bort fra ansvaret med å levere søppel på godkjente mottak. Vi er ikke mot at det fins private tjenester for søppelinnsamling, men kommunen må følge opp. I henhold til regelverket skal alle som driver med innsamling av husholdningsavfall ha kommunalt samtykke, dokumentere at avfallet leveres på et godkjent avfallsmottak og ha nødvendig verneutstyr og forsikring.

Stor utfordring

Siri Fossheim, leder i Renovasjonsetatens fagforening i Oslo, er enig i at kommunen har en stor utfordring.

– Vi kan ikke overlate ansvaret for kontrollen av søppelinnsamlingen til «Enkefru Jensen», som trenger å rydde i garasjen etter mannens død, sier Fossheim.

Hun mener tiltak for offentlig kontroll med private som samler inn avfall ikke har vært godt nok diskutert i kommunen.

– Det henger lapper fra selskaper som samler avfall eller rydder dødsbo ved enhver bussholdeplass. Dette er et stort og voksende marked, sier hun.

Flere kontrollører

Fossheim mener kommunen kan begynne med å ansette flere kontrollører i Renovasjonsetaten.

– Byrådet kan legge flere oppgaver til Renovasjonsetaten, ansette flere kontrollører og utvide den offentlige kontrollen med avfallsinnsamling, sier Fossheim.

– Videre burde byrådet se nærmere på hva slags ansvar kommunen har innenfor forurensingsloven, invitere fagforeningen og se hva som kan gjøres for å unngå at et svart marked oppstår, sier hun.

Ny rapport

Ifølge forurensingslovens paragraf 30 kan ingen samle inn husholdningsavfall uten kommunalt samtykke. I en ny rapport, Når husholdningsavfall blir butikk, anbefaler Avfall Norge rutiner for å følge opp kommersielle aktører som samler inn husholdningsavfall, og gir en sjekkliste for vilkår som bør være ivaretatt for at kommunen skal gi samtykke for å samle inn husholdningsavfall.

– Alt som er definert som husholdningsavfall, har kommunen monopol på. Jeg er redd det er mangel på oversikt i flere store kommuner, sier Halaas.

– Avfall Norge er en interesseorganisasjon for avfallssektoren.

– Organisasjonen er åpen for alle, men det er hovedsakelig kommunale og interkommunale bedrifter som er medlemmer.

– I slutten av september publiserte Avfall Norge en rapport, Når avfall blir butikk, som anbefaler at kommunene følger opp ansvaret sitt om å gi samtykke til alle som skal samle inn husholdningsavfall, og gir en veiledning kommunen kan bruke for å avgjøre om den vil gi samtykke eller ikke til private søppelinnsamlere.

– Husholdningsavfall er avfall fra normal virksomhet i en husholdning, også større gjenstander som inventar og liknende.

– Farlig avfall er avfall som ikke kan behandles sammen med vanlig avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker og dyr.

– I 2011 produserte husholdningene i Norge 2,2 millioner tonn avfall.

– Fra 1995 har årlig avfallsmengde økt med over 30 prosent i Norge.