Kult med kultur

Uttrykket too cool for school passer perfekt til gitarist Nils-Olav Johansens elektroniske musikk- og videoshow. Hadde det bare ikke vært spesiallaget for skolen.

2012103013593320131216204400

– Hei, det er ti minutter til konserten starter! Doruntina Neziri i 8. klasse på Linderud ungdomsskole klapper hardt i hendene. Hun leder elevene som er ansvarlig før høstens innslag fra Den kulturelle skolesekken.

Ti minutter senere er salen full av mer eller mindre forventningsfulle tenåringer.

– Hei og velkommen til Rikskonsert, sier Doruntina galant. Hun har gått elevvert-kurs i regi av Den kulturelle skolesekken.

Artisten er gitarist og jazzmusiker Nils-Olav Johansen. Orkesteret hans er en mobiltelefon og en iPad.

Duppeditter

Det begynner rolig, med ulike lydeffekter fra Johansens duppeditter og gitaren hans foran en storskjerm hvor illustrasjoner beveger seg i takt med musikken.

Bortsett fra et nys, som vekker latter da det virker perfekt synkronisert med et trommeinnslag fra iPaden, er det stille i salen.

Applausen er like dempet som belysningen. Johansen kokkelerer på den bærbare datamaskinen, og et verdenskart dukker opp på storskjermen.

– Jeg lar meg inspirere av musikk rundt i verden og av elektroniske instrumenter, forklarer Johansen.

Så serverer han en elektronisk krydder­suppe kokt på vestafrikanske trommer, indisk sang, nordamerikansk hip-hop og samisk joik, ispedd ei klype australsk didgeridoo.

Salen våkner til liv. Seteryggene gynger i takt. Låten, som er laget ved hjelp av en såkalt World United-applikasjon, er som skapt for Linderud skole i Groruddalen i Oslo, med sine elever fra 55 ulike språkgrupper.

Elevdeltakelse

– Kan jeg få opp skolens DJer? sier Johansen. Publikum blir forvirret. Det fins ikke en DJ på skolen. Eller?

Elevvertene kan opplegget. To av dem spretter opp til miksebordet og blander innslag fra kjente pop-artister, mens Johansen briljerer med sitt gitartalent.

På strak hånd improviserer han etter de ulike sjangrene DJene mikser fram. For publikum ser det ut som om gjengen har øvd sammen i lengre tid, og ikke bare de to siste minuttene før konsertstart.

Lang planlegging

Forberedelsene til skolekonsertene begynner imidlertid lenge før artistene møter publikum, og her spiller fylkeskommunalt og kommunalt ansatte en viktig rolle.

Det er fylkene som administrerer Den kulturelle skolesekken, og i Nordland leder Astrid Arnøy dette arbeidet.

– Vi får tilbud fra en rekke artister og kunstnere, og hvert år internerer vi oss en uke for å gå gjennom alt fra lydfiler til DVDer med hele teateroppsetninger, forteller hun.

Etter en grovsortering blir elevrepresentanter og en kulturkontakt for en av de 44 kommunene i fylket med for å gjøre det endelige utvalget. Kommunens representant går på omgang.

Deretter skal det skrives kontrakter, det skal legges opp turneruter, og alt det praktiske som skal sikre at rett artist kommer på rett sted til rett tid, må ordnes.

– Det er et ganske komplisert puslespill å legge opp skoleturneene, sier Astrid Arnøy, som har med seg to andre fylkeskommunalt ansatte i dette arbeidet.

Arnøy forteller om gledelige tilbakemeldinger om at et forfattermøte, en konsert eller et teaterstykke virkelig har betydd noe for barna eller ungdommene.

– I forrige uke fikk vi melding fra biblioteket i en av kommunene om lange køer av ungdom som ville låne bøkene til en forfatter som hadde vært på skolebesøk, forteller Arnøy.

– I Hamarøy har mange av elevene som hadde planlagt å gå på videregående skole et annet sted, i stedet valgt å fortsette skole­gangen i hjemkommunen på grunn av mange gode kulturopplevelser. Slike tilbakemeldinger gjør at jobben virkelig oppleves som meningsfylt, sier hun, og fortsetter:

– Satt på spissen handler det om at barn og unge på Røst skal ha tilgang på gode kunst- og kulturopplevelser. De skal ha det samme tilbudet uansett om foreldrene er ressurssterke eller ikke, og uansett hva slags miljø de tilhører.

Egen kulturhistorie

– Kall det gjerne en kulturell utjevningspolitikk, der alle har mulighet for den gode opplevelsen, sier Hege Larsen, kultur­rådgiver i Lier kommune i Buskerud.

Hun er kommunens koordinator for Den kulturelle skolesekken, i tillegg til en rekke andre områder som er lagt under virksomheten for kultur og fritid.

– Vi abonnerer på en pakke fra fylkeskommunen, der alle elever får et tilbud om to konserter, en forestilling med scenekunst, en utstilling og et møte med en forfatter i 3., 6. og 8. klasse. Selve pakka er finansiert av statlige midler, men kommunene må dekke en abonnementspris, sier Larsen.

Buskerud har inngått en partnerskapsavtale med alle kommuner, som får et regionalt tilbud og betaler en liten egenandel. I tillegg deler fylket ut midler som kommunene disponerer selv, opplyser koordinator for Den kulturelle skolesekken i Buskerud, Hilde Eriksen.

– Vi er også opptatt av at elevene skal få kjenne på sine kulturelle røtter og få god kjennskap til sin egen kommune. Blant annet har vi opplegg om lokal middelalderhistorie for småskolen, rundtur til kulturhistoriske steder i kommunen og gammeldags skoletime i Liers eldste fastskole på Lier bygdetun, som har samlet mye av kommunens spennende historie. Hvert år tar vi også med 9.-klassene på en arki­tekturvandring, fortsetter hun.

– For neste år jobber vi med et eget opplegg rundt 100 års-jubileet for kvinners rett til å stemme. Målgruppa for dette er 6. til 10. klasse.

Forplikter politikerne

Hege Larsen har en 70 prosent stilling. I tillegg til å koordinere arbeidet med den kulturelle skolesekken, har hun også andre ansvarsområder, blant annet utsmykking av offentlige bygg, kunstformidling og kontakt med frivillige organisasjoner som står for en rekke av kulturtilbudene i kommunen.

– Jeg er så heldig å arbeide i en kommune med noenlunde stabile rammebetingelser. Selv om også vi merker at kultur kan bli skviset av andre lovpålagte tjenester, så opplever jeg at politikerne er velvillig innstilt til kulturarbeidet i kommunen. Når vi utformer vår kulturelle skolesekk-plan hvert fjerde år, tar vi med både skoleledelse og politikere, og det gir dem et eierskap til arbeidet. Planen vedtas i kommunens tjenesteutvalg. Jeg tror dette er en fornuftig måte å arbeide på, fordi en plan som er politisk vedtatt også er forpliktende å følge og bevilge penger til.

– Men selv om vi opplever velvilje og har stabile rammebetingelser for Den kulturelle skolesekken, består jobben som kulturarbeider også av mange andre oppgaver på kulturfeltet som ikke har så definerte og faste rammer. For å få til spennende tiltak, går derfor en stor del av arbeidstida med til å lete etter prosjektmidler, stipender og penger fra stiftelser og fond, og hjelpe frivillige organisasjoner til å søke om midler. Slik tror jeg veldig mange kommunale kulturarbeidere har det, sier Hege Larsen.

Kulturell vitamininnsprøyting

På Linderud ungdomsskole er konserten nettopp ferdig. Elevene, som for drøyt 20 minutter siden sto og trengte seg på for å slippe inn i det nyriggede konsertlokalet, har fått en kulturinnsprøyting de sannsynligvis ikke ville fått hvis det ikke var for Den kulturelle skolesekken.

– Det var ganske rart og spesielt, men morsomt, sier Kaia Fossum, Camilla Andresen og Britha Jeganmohan fra 9. klasse. Alle tre er enige om at de likte den siste låten best, som skolens «DJer» satte sammen av ulike låter.

– Jeg kjente igjen musikken til Rihanna, sier Britha.

– Og A-ha, Michael Jackson og Stevie Wonder, legger Kaia til.

Gitarguru

Andreas Sagen i 10. klasse hadde også den siste låten som sin favoritt, men ikke på grunn av rytmene fra Michael Jacksons Thriller. Han ble trollbundet av Johansens improvisasjon.

– Det må være fantastisk å kunne spille gitar på den måten, å kunne improvisere sånn. Han er helt tydelig en jazzgitarist, sier Andreas, stjernene blinker fortsatt i øynene hans.

Ved siden av ham sitter Aurora Kobernus fra samme klasse. Hun er også fornøyd.

– Blandingen av musikk og teknologi, lyd og bilde var en fin overraskelse, sier hun.

– Jeg kunne både se og høre musikken.

Krevende publikum

Artisten selv liker å opptre for elever. Ungdommer gir ærligere tilbakemeldinger enn høflige voksne.

– Elevene har ikke selv oppsøkt mine konserter, de sitter og hører på med lukket dør. De er et krevende publikum, sier han.

Men hvis det går dårlig, er det som regel lærerne og ikke elevenes feil, mener han.

– Det som kan ødelegge, er hvis læreren ikke lar elevene ta kontroll og delta aktivt i konserten.

Når elevene sitter igjen med en positiv opplevelse, som i dag, har konserten vært en suksess.

Satser på kultur

Dager som dette gir ekstraarbeid både til elever og lærere. Undervisningstimer spises opp av utenomfaglige oppgaver.

– Sånn er det bare, sier Cathrine Torsvik Thingnes, inspektør med ansvar for kulturaktiviteter ved Linderud skole.

– Det mange av våre elever får av kulturelle opplevelser, får de på skolen. Derfor er det viktig for oss å servere kvalitet, sier Thingnes.

– Den kulturelle skolesekken er innarbeidet, og kommer til oss med ferdig kjøreplan. Så er det om å gjøre å få de enkelte lærerne til å søke på det som er frivillig og som skjer utenfor skolen i tillegg, fort­setter hun.

– Våre elever, med sine ulike nasjonaliteter og språkgrupper, bringer også med seg mange kulturer inn i skolen. Dette er noe vi verdsetter, sier hun.

For sin innsats for kunst og kultur, fikk Linderud skole den nasjonale prisen Den kulturelle gullsekken på 100.000 kroner i fjor.

– Kultur er noe man må øve seg til å sette pris på, og vi får stadig tilbakemeldinger på at våre elever er et «godt publikum», sier en tydelig stolt inspektør.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy