Revideringen av arbeidsmiljøloven i 2006 la økt vekt på disse problemstillingene. «Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.»
Å møte konfliktsituasjoner kan være krevende, men god konflikthåndtering kan læres. Enkelte konfliktsituasjoner utvikles gradvis, der vi opplever å ha god tid til å redusere konfliktnivået. Andre situasjoner kommer ut av det blå, der vi plutselig møter aggressiv og voldelig adferd.
Det er viktig at konfliktene identifiseres så tidlig som mulig. God risikovurdering er derfor grunnlaget for konflikthåndtering i den profesjonelle hverdagen, og gir oss en mulighet til å ligge i forkant av krevende situasjoner som kan utsette oss for aggresjon og vold.
Risikovurdering handler om samspillet mellom personen vi forholder oss til, generelle risikofaktorer i situasjonen og hva vi selv aktivt gjør for å redusere risiko. Når vi fokuserer på dette samspillet, trygger vi situasjonen for alle involverte.
Generelle risikofaktorer er knyttet til alkohol, narkotika, enkelte psykiske lidelser og høyt stressnivå. God kunnskap om faktorene gjør at vi lettere kan vurdere verbale og nonverbale tegn på slike symptomer. Generelle risikofaktorer bør vurderes i det første møtet med personen.
Det er spesielt viktig å være oppmerksom på trakasserende språk, trusler om vold, aggressivt kroppsspråk, eventuelle tilgjengelige våpen, og om flere enn én person er involvert. Alle disse faktorene er tegn på at konflikten er i ferd med å eskalere og at risikoen gradvis øker. Samtidig som risikoen øker, vil naturlig nok også stressnivået øke. Er du godt mentalt forberedt, vil du kunne oppleve en langt større grad av kontroll.
Aktuelle tiltak som reduserer risikoen du opplever, kan være at du samarbeider med andre og kan få bistand ved behov, at kollegaene dine vet hvor du er, at du har mulighet til å slå alarm hvis du skulle bli angrepet og/eller at du har en fluktvei i tilfelle personen blir voldelig.
Det sentrale er at du på forhånd har tenkt igjennom hva du rent faktisk bør gjøre når du opplever at konfliktnivået øker. En slik tankeprosess skaper en positiv mental beredskap som vil kunne fungere som en buffer mot naturlig stresspåvirkning etter hvert som konfliktnivået øker. Da vil du raskere kunne utføre en forebyggende handling, som for eksempel tidlig å varsle andre kollegaer om at du opplever at situasjonen du står i kan utvikle seg negativt. Har du tenkt gjennom dette på forhånd, vil dette og andre tiltak bli naturlige handlingsmønstre når du identifiserer ulike risikofaktorer.
Innenfor sektorene kultur og oppvekst er det grunn til å fokusere på en god beredskap i forhold til vold, trusler og trakassering. Det ser dessverre ut til at arbeidstakerne her i økende grad opplever krevende situasjoner.
En rekke hendelser internasjonalt gir også grunn til bekymring i forhold til kritiske hendelser som kan oppstå i denne sektoren, spesielt i tilfeller der elever og studenter kan utgjøre en alvorlig risiko for medelever, lærere og andre. Dette stiller store krav til god opplæring og effektive beredskapsplaner.
Det er imidlertid situasjoner med lavere konfliktnivå som dominerer hverdagen for de fleste arbeidstakere i sektoren. Gjennom kunnskapsbaserte verktøy og metoder kan vi her benytte kommunikasjon som et effektivt konflikthåndteringsverktøy. Slik kan vi forebygge at konflikter i det hele tatt oppstår.
Aktiv lytting er et viktig middel for å redusere risikoen for misforståelser og uenigheter. Enkelte konflikter kan imidlertid oppstå som resultat av autoritetsutøvelse. Vi må her ha et bevisst forhold til hvordan autoritet kan utøves, slik at den ikke framstår som en konflikteskalerende komponent.
Dette kan imidlertid ikke læres gjennom en enkelt artikkel i Fagbladet, men krever god teoretisk opplæring og praktisk trening. Krav om opplæring framgår av arbeidsmiljølovens § 3-2, og kan etterspørres gjennom verneombud og arbeidsmiljøutvalg.
Ved å fokusere på tidlig risikovurdering og hva du rent praktisk kan gjøre når du ser tegn på at en situasjon utvikler seg negativt, er du imidlertid godt på vei til å skape et større handlingsrom, med økt kontroll og mulighet for hensiktsmessig påvirkning.
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte