God konflikthåndtering krever praktisk trening

Vold, trusler og trakassering i arbeidslivet er et økende problem. I Arbeidstilsynets beskrivelse av de mest utsatte bransjene (2009) blir offentlig administrasjon, helse og sosial, undervisning, hotell og ­restaurant og transport trukket fram.

2012110212311120131214191645

Revideringen av arbeidsmiljøloven i 2006 la økt vekt på disse problemstillingene. «Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.»

Å møte konfliktsituasjoner kan være krevende, men god konflikthåndtering kan læres. Enkelte konfliktsituasjoner utvikles gradvis, der vi opplever å ha god tid til å redusere konfliktnivået. Andre situasjoner kommer ut av det blå, der vi plutselig møter aggressiv og voldelig adferd.

Det er viktig at konfliktene identifiseres så tidlig som mulig. God risikovurdering er derfor grunnlaget for konflikthåndtering i den profesjonelle hverdagen, og gir oss en mulighet til å ligge i forkant av krevende situasjoner som kan utsette oss for aggresjon og vold.

Risikovurdering handler om samspillet mellom personen vi forholder oss til, generelle risikofaktorer i situasjonen og hva vi selv aktivt gjør for å redusere risiko. Når vi fokuserer på dette samspillet, trygger vi situasjonen for alle involverte.

Generelle risikofaktorer er knyttet til alkohol, narkotika, enkelte psykiske lidelser og høyt stressnivå. God kunnskap om faktorene gjør at vi lettere kan vurdere verbale og nonverbale tegn på slike symptomer. Generelle risikofaktorer bør vurderes i det første møtet med personen.

Det er spesielt viktig å være oppmerksom på trakasserende språk, trusler om vold, aggressivt kroppsspråk, eventuelle tilgjengelige våpen, og om flere enn én person er involvert. Alle disse faktorene er tegn på at konflikten er i ferd med å eskalere og at risikoen gradvis øker. Samtidig som risikoen øker, vil naturlig nok også stressnivået øke. Er du godt mentalt forberedt, vil du kunne oppleve en langt større grad av kontroll.

Aktuelle tiltak som reduserer risikoen du opplever, kan være at du samarbeider med andre og kan få bistand ved behov, at kollegaene dine vet hvor du er, at du har mulighet til å slå alarm hvis du skulle bli angrepet og/eller at du har en fluktvei i tilfelle personen blir voldelig.

Det sentrale er at du på forhånd har tenkt igjennom hva du rent faktisk bør gjøre når du opplever at konfliktnivået øker. En slik tankeprosess skaper en positiv mental beredskap som vil kunne fungere som en buffer mot naturlig stresspåvirkning etter hvert som konfliktnivået øker. Da vil du raskere kunne utføre en forebyggende handling, som for eksempel tidlig å varsle andre kollegaer om at du opplever at situasjonen du står i kan utvikle seg negativt. Har du tenkt gjennom dette på forhånd, vil dette og andre tiltak bli naturlige handlingsmønstre når du identifiserer ulike risikofaktorer.

Innenfor sektorene kultur og oppvekst er det grunn til å fokusere på en god beredskap i forhold til vold, trusler og trakassering. Det ser dessverre ut til at arbeidstakerne her i økende grad opplever krevende situasjoner.

En rekke hendelser internasjonalt gir også grunn til bekymring i forhold til kritiske hendelser som kan oppstå i denne sektoren, spesielt i tilfeller der elever og studenter kan utgjøre en alvorlig risiko for medelever, lærere og andre. Dette stiller store krav til god opplæring og effektive beredskapsplaner.

Det er imidlertid situasjoner med lavere konfliktnivå som dominerer hverdagen for de fleste arbeidstakere i sektoren. Gjennom kunnskapsbaserte verktøy og metoder kan vi her benytte kommunikasjon som et effektivt konflikthånd­teringsverktøy. Slik kan vi forebygge at konflikter i det hele tatt oppstår.

Aktiv lytting er et viktig middel for å redusere risikoen for misforståelser og uenigheter. Enkelte konflikter kan imidlertid oppstå som resultat av autoritetsutøvelse. Vi må her ha et bevisst forhold til hvordan autoritet kan utøves, slik at den ikke framstår som en konflikt­eskalerende komponent.

Dette kan imidlertid ikke læres gjennom en enkelt artikkel i Fagbladet, men krever god teoretisk opplæring og praktisk trening. Krav om opplæring framgår av arbeidsmiljølovens § 3-2, og kan etterspørres gjennom verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Ved å fokusere på tidlig risikovurdering og hva du rent praktisk kan gjøre når du ser tegn på at en situasjon utvikler seg negativt, er du imidlertid godt på vei til å skape et større handlingsrom, med økt kontroll og mulighet for hensiktsmessig påvirkning.

MEST LEST:

Bjørn A. Grimstad

Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

Haukeland universitetssjukehus

Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

Ingeborg Vigerust Rangul

Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

Ambulansetjenesten Steigen

Ambulansefolket inviterer helseminister Høie: – Kom hit, så skal få se hva avstand er for noe

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Helge Rønning Birkelund

Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

NOK ER NOK:  Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

NOK ER NOK: Marte Dahl Olsen, Maria Lillegraven, Ingebjørg Schrøder, Roger Kristensen, Marte Ørling Andersen og Mona Rist Nystad, er blant dem som har fått nok av hjemmevaktordningen.

Ambulansetjenesten Steigen

Fikk nok av hjemmevakt: Seks av ti ansatte i ambulansetjenesten sa opp jobben

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy