Jobbglidning i helsevesenet – svar på framtidas utfordringer?

Som sykepleiere i Fagforbundet og ansatte i ulike helseinstitusjoner, er vi kritiske til en utvikling der enkelte yrkesgrupper i stadig større grad forsvinner fra sykehusene.

2012110508560720131214191728

Jobbglidning betyr overføring av arbeidsoppgaver fra én yrkesgruppe til en annen. Ser vi på oppgavene til spesielt leger og sykepleiere i sykehus, har de gradvis endret seg de siste årene. Noe av det er en naturlig følge av at tidene forandrer seg, og noe skyldes sykehusenes feilslåtte innsparing.

Enkelte yrkesgrupper forsvinner i stadig større grad fra sykehuskorridorene, og oftere enn før må leger og sykepleiere erstatte deres arbeidsoppgaver. Tall fra Spekter i 2008 viser at antall hjelpepleiere og helsesekretærer har minsket dramatisk de siste årene. Konsekvensene er at spesielt legene blir «overbetalte helsesekretærer». De bruker mindre tid på pasientrettet arbeid og mer tid foran pc-en, med IKT-arbeid som de faktisk har liten kompetanse på.

Når nedbemanningsprosessene nå står i kø på sykehusene, er det fare for at problemet blir enda større. En av begrunnelsene helseledere gir for å si opp mange av helsesekretærene, er at vi framover vil oppleve bortfall av arbeidsoppgaver, og at for eksempel talegjenkjenning fører til at noen av sekretæroppgavene blir overflødige.

Det sies ikke noe om all den tida denne innføringen faktisk tar, og at systemet ennå ikke virker som det skal. Det er ikke slik at denne arbeidsprosessen gjør sekretærene overflødige, for det er faktisk de som har den høyeste kompetansen på IKT av helsefagutdanningene.

Når sekretæroppgavene, og ikke minst oppgavene til hjelpepleierne og helsefagarbeiderne utraderes, ser vi også at sykepleierne får alle oppgavene rundt pasienten – oppgaver som med fordel kunne vært delt med helsefagarbeidergruppa, som er gode på det nære pasientarbeidet. De er ofte flinkere til å ta seg av hygiene og orden rundt pasienten enn sykepleierne.

Det blir færre å spille på, og som om ikke det er nok, skal sykepleierne også drive omfattende trening med pasientene, planlegge hjelpemidler for pasientene, drive sosial planlegging og rydde litt opp i livet til noen pasienter. For det blir også færre fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer og andre yrkesgrupper ved sykehusene.

En annen konsekvens av å bli pålagt for mange oppgaver, er at det kan gå ut over pasientbehandlingen og kvaliteten på denne. Hvis vi kaster et blikk på Vestre Viken og Sykehuset Asker og Bærum, kan vi kanskje tenke oss at rotet i ventelistene kunne vært unngått dersom de hadde hatt mange nok helsesekretærer,

Vi har selvfølgelig ikke belegg for å si dette så kategorisk, men vi setter allikevel ett spørsmålstegn ved bemanningen. Ifølge hovedtillitsvalgt fra legeforeningen på stedet, Tom Hansen, måtte leger bruke verdifull tid på å sikre at pasientene ble innkalt som de skulle.

Vi som er i klinisk arbeid, syns også vi ser en oppgitthet og utbrenthet hos leger og sykepleiere på grunn av de mange ekstra oppgavene de må utføre. Når ansatte stadig vekk må bruke tid på oppgaver de ikke er utdannet til, er det vel også en viss fare for at de kan miste litt av interessen og gå lei av jobben.

Ifølge Espen Skorstad i boka Rett person på rett plass, blir jobbtilfredsheten og trivselen på arbeidsplassen langt større om arbeidstakerne får drive med det de kan og er utdannet til. En positiv konsekvens av dette kan være at sykefraværet går ned.

Sykefraværet for leger er relativt lavt, men det er økende. Blant sykepleiere er sykefraværet relativt konstant høyt. Vi er overbevist om at mye av dette skyldes jobbstress på grunn av økende antall oppgaver. Mer bruk av for eksempel helsesekretærer, kan frigjøre mye arbeidstid for leger og sykepleiere som de i stedet kan bruke på pasientene. Da kan den eksisterende kompetansen brukes på rett sted. Faglig dyktighet kombinert med interesse, skaper naturlig begeistring i arbeidet.

Vi mener ikke at all jobbglidning er negativ; noen ganger kan manglende kompetanse løses på den måten. For eksempel har OUS nettopp startet et prosjekt hvor radiografer overtar en del av radiologenes arbeidsoppgaver, fordi det – etter hva vi forstår – er mangel på radiologer.

De nye oppgavene ligger innenfor radiografenes fagområde, og kan være med på å gi dem høyere status og dessuten mer utfordrende arbeidsoppgaver som krever vesentlig videreutdanning. Vi vil understreke at vi ikke vet nok om dette prosjektet, men vi velger likevel å kommentere det.

Fagforbundet har alltid vært svært opptatt av å ha rett person på rett plass. Vi vil ha riktig bruk av ansattes kompetanse, og vi vektlegger både tverrfaglighet og flerfaglighet fordi vi mener det gir god kvalitet i pasientbehandlingen.

Fordi tidene og behovene endrer seg, vil vi alltid ha naturlige endringer i utdanning og arbeidssituasjon. Det betyr ikke at helsesektoren bør satse på at få yrkesutøvere gjør manges oppgaver.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy