Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

– Det er nok kjærligheten til helse og livskvalitet, svarer Thomas Widlund når jeg spør ham om hvorfor han trives så godt i hjemmetjenesten i Östersund.

– Og så er vi mye utendørs, legger han til.

Ansatte i hjemmetjenesten i Erikslund får mer frisk luft og mosjon i løpet av en arbeidsdag enn de fleste. Drabantbyen som ble bygd opp rundt 1970, er bilfri. Det er stort sett gangavstand, i hvert fall sykkelavstand, mellom basen til hjemmetjenesten og de ulike boligfeltene. Dessuten har mange av brukerne vedtak på en daglig spasertur med følge.

Bidrar til et bedre liv

Thomas Widlund er utdannet undersköterskar, som tilsvarer den norske helsefagarbeideren. Han forteller at rehabilitering var en viktig del av utdanningen, og at han i tillegg har studert rehabilitering i ett år ved universitetet. Det er ingen tvil om at 32-åringen er dedikert til å bidra til at andre mennesker får et bedre liv. Da han var 15 år, hadde han sin første sommerjobb på et sykehjem. Siden har han holdt seg i helsesektoren.

Nå er Widlund på vei til Sven-Erik Larsson som klarer seg med et besøk om morgenen for å komme i gang, og et kveldsbesøk. Det var etter et lengre sykehusopphold i 2001 at Sven-Erik første gang kom i kontakt med hjemmetjenesten. Pensjonisten er tidligere vaktmester, og var til stor nytte for mange bekjente i Erikslund før han havnet på sykehuset. Nå er han inne i sin andre periode med hjemmetjeneste som inkluderer rehabilitering. Ett år etter at han sist ble skrevet ut fra sykehuset, klarer 78-åringen det aller meste selv. Han har noen hjelpemidler og en yngre bror som handler for ham.

– Min oppgave er å støtte Sven-Erik slik at han blir mer og mer selvgående, sier Thomas.

Støtter uten å overta

Nyansatte i hjemmetjenesten i Östersund får åtte timer generell opplæring av rehabiliteringsteamet i forflytning, hjelpemidler og ergonomi. Sommervikarene får fire timer med undervisning.

– Deretter blir vi introdusert for hver enkelt bruker og hans eller hennes hjelpemidler, forteller Thomas.

Mens Thomas prater, steller Sven-Erik i stand sin egen frokost.

– Dette fikser du bra. Thomas observerer og roser Sven-Erik for de herlige smørbrødene han gjør i stand.

Alle som arbeider med mennesker med en skade som forsinker dem i de daglige aktivitetene, vet at de trenger trening. Det beste er å la dem klare seg selv i størst mulig grad. Men langt fra alle er i stand til ikke å gripe inn og ta over. Thomas klarer det. Han står med hendene på ryggen og prater og tøyser mens Sven-Erik gjør jobben.

En gang i uka samles opptil 14 hjemmeboende mennesker mellom 70 og 99 år til gymnastikk og sosialt samvær. Etter om lag 30 minutter med mosjon, setter de seg rundt bordet for å ta en kopp kaffe og et kakestykke.

Tanken med tiltaket er å skape sosiale relasjoner mellom de eldre og forebygge fysisk forfall. Slik ønsker rehabiliteringstjenesten å bidra til bedre livskvalitet og redusert behov for hjemmetjenester. Målgruppa er brukere eller andre eldre som ligger i risikosonen for å bli avhengig av hjemmetjenestens tilbud om sosialt samvær eller praktisk bistand. Ergo- og fysioterapeuten sitter sammen med gruppa.

Mange av deltakerne er innvilget en eller flere ukentlige spaserturer. Hjemmetjenesten legger disse turene slik at de får følge til og fra trivselstreffene.

Det var rehabiliteringstjenesten som i 2009 startet trivselstreffene. Fysioterapeuten har spilt inn musikk til gymnastikken og lært opp flere i hjemmetjenesten til å lede aktivitetene.

Trening av muskler, bevegelse og balanse har resultert i færre fallulykker.

Ergoterapeuten, fysioterapeuten, leder for hjemmetjenesten og distriktssyke­pleieren i Erikslund samt samarbeidspartneren på sykehuset fikk i 2009 Östersund kommunes Pleie- og omsorgspris på 25.000 kroner for tiltaket.