LO advarer mot lovendring

SAMARBEID OVER KOMMUNEGRENSER: Flere kommuner har gått sammen om å organisere sine brann- og redningstjenester i interkommunale selskaper. Her fra en øvelse ved Vestfold interkommunale brannvesen.

SAMARBEID OVER KOMMUNEGRENSER: Flere kommuner har gått sammen om å organisere sine brann- og redningstjenester i interkommunale selskaper. Her fra en øvelse ved Vestfold interkommunale brannvesen.

Vestfold interkommunale brannvesen

LO og Fagforbundet frykter dyrere tjenester og mer konkurranseutsetting med regjeringens foreslåtte endringer i lov om interkommunale selskaper. Det kan få konsekvenser for blant annet brann- og redningstjenester.

2015091610015220150916121917

Det gir ingen mening at et krisesenter skal være truet av konkurs.

Odd Haldgeir Larsen, Fagforbundet

ragnhild@lomedia.no

– Dette føyer seg inn i rekken av tiltak som er med på å oppløse kommunen, sier Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet.

LO og Fagforbundet er to av instansene som i sine høringssvar vender tommelen ned for forslaget fra regjeringen. Her foreslås det å endre loven om interkommunale selskaper, den såkalte IKS-loven. «Endring vil sikre bedre samsvar mellom IKS-loven og EØS-avtalens regler om offentlig støtte», heter det i høringsbrevet fra departementet.

Endringene innebærer blant annet at interkommunale selskaper blir mer lik aksjeselskaper og at disse dermed vil kunne gå konkurs.

Samarbeid mellom kommuner

Interkommunale selskaper er en måte kommuner kan samarbeide om kommunale tjenester på. Det innebærer at kommuner og/eller fylkeskommuner går sammen om å opprette et felles selskap, som leverer tjenester til innbyggerne. Flest interkommunale selskaper finnes innenfor vann, avløp og renovasjon, men flere kommuner har også opprettet slike selskaper for å drive brann- og redningstjenester, revisjon, kulturinstitusjoner, barnevern og krisesentre.

– Fagforbundet mener forslaget ser bort ifra hva de interkommunale selskapene egentlig driver med. De utfører kommunale oppgaver og er en forlengelse av kommunen. Det gir ingen mening at et krisesenter skal være truet av konkurs, sier Larsen.

– Hva skjer når brannvesenet skal være økonomisk ansvarlig for det de driver med? Jo, de må bli mer opptatt av lønnsomhet og hvilke aktiviteter de kan tjene penger på. Da beveger de seg inn i en gråsone hvor private aktører kan hevde at selskapet går dem i næringen, påpeker han.

Ved å løfte de interkommunale selskapene inn i denne gråsonen, er veien til privatisering og konkurranseutsetting kort, frykter Larsen.

Dyrere tjenester

I høringsnotatet fra Kommunaldepartementet heter det at en slik regelendring vil «bidra til mer like konkurransevilkår mellom interkommunale selskaper og andre aktører som opptrer i det samme markedet.»

Det får LO til å reagere. «Forslaget reflekterer et syn på offentlig tjenesteproduksjon, som en arena for konkurranse mellom offentlige og private aktører», heter det i LOs høringssvar. NHO omtaler forslaget som «et nødvendig skritt på veien mot konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private bedrifter.»

Interkommunale selskaper er imidlertid ikke utviklet for å drive næringsvirksomhet, og skal heller ikke gjøre det, mener Odd Haldgeir Larsen.

Landsorganisasjonen og dets største forbund er dessuten bekymret for at forslaget vil føre til dyrere tjenester for kommunens innbyggere og næringsliv. Dette fordi kravet til egenkapital og lånekostnadene i de interkommunale selskapene vil øke. Idet et selskap kan gå konkurs, vil det nemlig måtte ta opp lån på vanlige vilkår, altså med høyere rente enn i dag.

– Feil medisin

Kommunaldepartementet begrunner regelendringene med at dagens regelverk kan være i strid med EØS-rettens regler om statsstøtte, fordi interkommunale selskaper som driver kommersiell virksomhet har et konkurransefortrinn.

Fagforbundet mener imidlertid regjeringen skriver ut feil medisin.

– Det er kun på ett eneste område at dette er en utfordring, og det er innenfor renovasjon der det er åpnet for konkurranse om næringsavfall. Da må man finne løsninger i denne sektoren heller enn å endre hele loven. Det er ikke loven i seg selv det er noe galt med, det er praktiseringen av den, sier Larsen.

Et demokratispørsmål

Spørsmålet om de interkommunale selskapenes framtid kan virke teknisk, men til syvende og sist handler det om demokratiet vårt, mener Fagforbundets nestleder.

– Dette er med på å løfte kommunens oppgaver lenger vekk fra kommunen. Vi har over tid sett en utvikling bort fra den folkevalgte styringa.

Litt over hundre høringssvar har kommet inn. Et flertall av disse er skeptiske til endringene som foreslås.

Departementet vil utrede nærmere

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ikke uttale seg om forslaget så lenge saken er til behandling. Høringen av IKS-loven ble imidlertid omtalt i årets kommuneproposisjon. Her står det at:

«Departementet vurderer nå innspillene fra høringsrunden og har sett behovet for å utrede de ulike løsningsforslagene som var skissert i høringsbrevet nærmere. Dette vil ta noe tid, da arbeidet må sees i sammenheng med andre pågående saker og prosesser som omhandler økonomisk aktivitet utøvd av kommuner og fylkeskommuner.»

Ifølge kommunikasjonsenheten i Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar regjeringen sikte på å fremme en lovproposisjon i saken våren 2016.

Frykter ikke konkurs

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS er et interkommunalt selskap eid av seks kommuner i Vestfold: Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Horten, Holmestrand og Re. Den siste uka har de hatt hendene fulle med å holde flomvann unna hus og kjellere i regionen.

Brannsjef Per Olav Pettersen er ikke bekymret for at det interkommunale selskapet vil risikere konkurs i framtiden.

– Jeg opplever at våre eierkommuner ser på vår tjenesteproduksjon som svært viktige for innbyggerne. De utøver et aktivt eierskap og har god kontroll med vår virksomhet. At de vil tillate at vi som selskap driver på en slik måte at vi går konkurs og setter denne tjenesteproduksjonen i fare eller helt ut, er helt utenkelig – uansett selskapsform, sier han til LO-Aktuelt.

Det interkommunale selskapet driver ikke med forretningsmessig virksomhet i dag, opplyser Pettersen.

– Av kommersiell virksomhet selger vi først og fremst alarmtjenester via vår 110-sentral. Dernest selger vi ymse andre tjenester når de er etterspurt og ikke kommer i konflikt med brannvesenets hovedoppgaver. Ingen av disse tjenestene kommer inn under begrepet «forretningsmessig virksomhet», sier Pettersen og viser til at inntektene fra slik virksomhet ikke utgjør mer enn rundt 2 prosent av budsjettet.

Brannsjefen tror først og fremst at forslaget vil innebære en mer byråkratisk og tungvint måte å håndtere låneopptak og egenkapital på, blant annet fordi eierkommunene vil måtte stille garantier for at brannvesenet skal få like rimelige lån.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy