JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Slik kan Jens Stoltenberg stoppe sosial dumping

Innfør kollektiv søksmålsrett, styrk Arbeidstilsynet og gjør allmenngjøring enklere. Det er noen av kravene til regjeringens kommende tiltakspakke mot sosial dumping.

2012112114252120131216210058

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund har tre krav til regjeringen når den skal utforme sin nye handlingsplan mot sosial dumping:

– Innfør mulighet for kollektiv søksmålsrett når man oppdager brudd på bestemmelsene om innleie av arbeidskraft.

– Forenkle mulighetene for å allmenngjøre tariffavtaler.

– Gi Arbeidstilsynet mer ressurser og adgang til å gi pålegg ved brudd på innleiebestemmelsene.

Og nettopp disse tre kravene er gjengangere når vi tar kontakt med de ulike forbundene for å høre deres ønsker.

Reiser kravet på ny

Det var på LO Stats kartellkonferanse på Gol i forrige uke at statsminister Jens Stoltenberg varslet at regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan mot sosial dumping. Regjeringen har lagt fram slike handlingsplaner to ganger tidligere, og kravet om kollektiv søksmålsrett ble reist også forrige gang.

Fagforbundets nestleder, Mette Nord, sier til LO-Aktuelt/FriFagbevegelse.no at det er for tidlig å si hvilke krav forbundet vil reise denne gangen, men at det er naturlig å ta opp igjen spørsmålet om kollektiv søksmålsrett.

Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeningene kan gå til sak mot en arbeidsgiver dersom reglene for innleie av arbeidskraft brytes. I dag er det bare den som er midlertidig ansatt som har denne retten.

Tror på gjennomslag

Ønskelisten er imidlertid lenger. I tillegg til nevnte krav, har Industri Energi følgende smørbrødliste til regjeringen:

– Det må ikke åpnes for unntak fra likebehandlingsprinsippet som kommer i arbeidsmiljøloven fra nyttår.

– Arbeidstakere fra bemanningsforetak, som leies inn etter avtale med tillitsvalgte, skal være fast ansatt i foretaket.

– Myndighetene må iverksette sterkere kontroll av innkvarteringsforholdene for innleide arbeidstakere, både når det gjelder kvalitet, brannsikkerhet og helsemessige forhold.

– En bedrift skal ikke ha anledning i å permittere ansatte hvis det er midlertidig ansatte eller innleide arbeidstakere i bedriften.

– Innleie fra bedrifter i utlandet kan kun foretas hvis utleiebedriften har en ansvarlig representant i Norge.

Forbundssekretær Øyvind Hopland sier til LO-Aktuelt at han har god tro på at kravet om kollektiv søksmålsrett vil bli imøtekommet i den nye handlingsplanen. Mer usikker er han på det siste punktet på lista, selv om de gjerne skulle blitt hørt på akkurat dette.

– Innleie fra bedrifter i utlandet er veldig utbredt i mange bransjer, blant annet offshore og i renholdsbransjen. Mange av disse bedriftene er det nærmest umulig å føre kontroll med. De gidder ikke engang svare oss på våre henvendelser. Kravet om en ansvarlig representant ville hjulpet enormt, sier Hopland.

Tak på underleverandører

I Fellesforbundet er kampen mot sosial dumping i bygg- og anleggsbransjen et kjerneanliggende. Et av forbundets fremste krav til regjeringen er derfor at det offentlige setter et tak på antall underleverandører når oppdrag innenfor bygg og anlegg legges ut på anbud.

– I et vanlig prosjekt er det slik at hovedentreprenøren setter bort en del av jobben til en underentreprenør, som igjen benytter seg av en annen underentreprenør. Ofte kan det være snakk om seks-sju ledd. Vi vet at jo lenger ned i leverandørkjeden du kommer, dess mer uorganiserte og uryddige forhold finner du. Dette ønsker vi tiltak for å bøte på, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Steinar Krogstad.

Rent konkret vil forbundet ha et tak på tre ledd i offentlige prosjekter. Dette er omtrent så langt det er mulig for fagforeningene å ha oversikt og kontroll.

Tiltaket vil også ha en positiv effekt på arbeidet med å skaffe flere lærlingeplasser, mener Krogstad, ettersom det er den organiserte delen av bransjen som tar inn lærlinger.

Allmenngjøring i norsk farvann

Krav til offentlige innkjøp stiller også Norsk Sjømannsforbund. Forbundet vil at det i offentlig anbud skal stilles krav om at riksdekkende norske tariffavtaler er gjeldende, forteller forbundsleder Jacqueline Smith.

Sjømannsforbundet er i likhet med mange andre forbund opptatt av allmenngjøring, men fra sitt perspektiv.

– For våre medlemmer ønsker vi likhet for loven ved at vi får samme adgang til allmenngjøringsloven som ansatte på land, skriver Smith i en e-post til LO-Aktuelt.

Forbundet ønsker at loven blir endret slik at allmenngjøring blir mulig også for skip under utenlandsk flagg som går i norsk innenriksfart, og for all virksomhet i tilknytning til norsk petroleumsutvinning på norsk sokkel.

Tiltak mot kabotasje

I Transportarbeiderforbundet er det særlig kampen mot såkalt kabotasjekjøring som bekymrer. Kabotasje er når en utenlandsk transportør påtar seg innenlands transportoppdrag i Norge. Innenfor godstransporten er det allerede et regelverk som sier at en utenlandsk sjåfør kan påta seg maksimalt tre transportoppdrag som må gjennomføres innenfor én uke, før han eller hun må ut av landet. Mange bryter imidlertid regelverket for å få billig transport.

Transportarbeiderforbundet ønsker derfor at handlingsplanen mot sosial dumping skal inneholde tiltak for å begrense kabotasjekjøringen:

– Regjeringen må prioritere opp kontroller av kabotasjekjøring innen gods.

– Det må innføres solidaransvar for norske transportkjøpere, både økonomisk og juridisk.

– Regjeringen må arbeide mot et EU-frislipp av kabotasjekjøring fra 2014.

– Det må etableres et regelverk for kabotasjekjøring innen persontransport tilsvarende det som nå gjelder innen godstransport.

Flere tiltakspakker

Regjeringens første handlingsplan mot sosial dumping ble lagt frem for Stortinget i 2006. Handlingsplan nummer to kom høsten 2008 og inneholdt åtte tiltak, blant annet økte ressurser til Arbeidstilsynet, ID-kort og regionale verneombud i renholdsbransjen, samt solidaransvar for oppdragsgivere.

Også i forbindelse med innføringen av vikarbyrådirektivet, som trer i kraft fra nyttår, la regjeringen fram en tiltakspakke mot sosial dumping. Her ble det blant annet slått fast at vikarer skal få lik lønn som fast ansatte, samt opplysningsplikt om lønns- og arbeidsvilkår mellom vikarbyrå, innleier og vikar.

Det er sosial dumping når utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge, får vesentlig dårlige lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere som utfører samme jobb.

Regjeringen har lagt fram to handlingsplaner mot sosial dumping. På LO Stats kartellkonferanse 14. november varslet statsminister Jens Stoltenberg en tredje handlingsplan.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy