INSTA-entusiasme

Kaller du den lampa der tak eller inventar? Som Totens svar på homsepatruljen, står en gjeng og stirrer i taket. Men disse folka er ikke i ferd med å gi strykkarakter til rådhusets møblement. De er på instakurs.

2012120311531220131214193003

På Østre Toten er alle kommunens renholdere samlet for å få opplæring i kvalitetsmålesystemet for renhold, NS-Insta800.

De som forventet å se det siste i mikrofiberkluter og teknisk hjelpeutstyr, blir skuffet. Deltakerne får hvert sitt skjema og beskjed om å registrere urenheter på ulike objekter i et rom.

Lampa, for eksempel, er en del av taket.

– Når lampa er innebygd på den måten, regner vi den som tak. Hadde den hengt ned, ville det vært inventar, forklarer Mari Eriksen. Hun er instakontakt for Fagforbundet, og hun har kjørt helt fra Malvik utenfor Trondheim til Østre Toten for å holde instakurs.

– Men hva i all verden har dette med renhold å gjøre?

– Med en jevn standard for vaskingen, får renholdere hjelp til å prioritere tida si og unngår å ta skippertak, sier Eriksen, og legger til at NS-Insta800 også bidrar til bedre forståelse og samarbeid mellom dem som bestiller renholdet og dem som gjør rent.

Skeptisk

Srij Wimonrat Vangen, tillitsvalgt og renholder i en lokal barnehage, hører om NS-Insta800 for første gang på kurset. Hun syns det er vanskelig å forstå.

– Hvordan skal jeg holde en jevn standard på vaskingen i en barnehage? Barna har ikke gått på instakurs. De roter like mye og drar med seg sand og vann inn på gulvet, sier Vangen.

Hun har en 32 prosents stilling, som hun håper kan utvides. I mellomtida skal hun lære seg NS-Insta800.

– Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få tid til å gjøre rent på kortere tid ved hjelp av NS-Insta800, sier hun.

Kursleder Eriksen forklarer at det er forskjell på NS-Insta800 og en renholdsplan.

– NS-Insta800 er et målesystem som fastsetter og bedømmer rengjøringskvaliteten. Tida som skal brukes på å nå en avtalt kvalitet, skal legges inn i renholdsplanen, sier hun.

Nyttig verktøy

Anita Lajana Ødegård, hovedtillitsvalgt siden 1989, har full forståelse for at NS-Insta800 virker komplisert. Selv syns hun det var noe tull første gangen hun hørte om det.

I dag er hun instaentusiast og mener standarden er effektivt for å dokumentere at innskrenkninger på personell og tidsbruk går ut over kvaliteten.

– NS-Insta800 setter en standard for renhold som arbeidsgiver, kunde og renholder er enig om. Hvis det viser seg at tida er for knapp til å nå denne standarden, må vi vurdere å øke vasketida, sier Ødegård.

– Det har vært mange omstillinger for våre renholdere. De har grunn til å være litt skeptiske, legger hun til.

Faktisk har renholderne i Østre Toten vært så omstillingsdyktige at de fikk lønnstillegg på minst 10.000 kroner i året i de lokale lønnsforhandlingene.

Unngikk nedskjæringer

Ødegård er sikker på at NS-Insta­800 er et viktig våpen mot nedskjæringer.

– Jeg satt i ti år og regna ut renholdstider på fritida for å få beholde renholdet i kommunal regi med egne ansatte, forteller hun om perioden på 80-tallet.

Innsatsen førte til at Østre Toten med sine 15.000 innbyggere fortsatt har over 50 renholdere.

– Fagforeningen samarbeider med arbeidsgiver om å vurdere muligheter for effektivisering, uten at det skal gå ut over renholderens arbeidsmiljø og arbeidshverdag.

– Jeg har ingen tro på at private kan konkurrere oss ut så lenge vi kappes på like vilkår. Private aktører måles på samme standard hvis det skal kjøpes renhold fra dem, sier Ødegård.

Kvalitetsstandard

Runar Moen er renholdsleder i kommunen og stemmer i når Ødegård sier at NS-Insta800 er viktig i forhold til en eventuell konkurranseutsetting av renholdet.

– Det er individuelle forskjeller blant oppdragsgivere og renholdere på hva som er godt nok i forhold til kvalitet. Ved å innføre NS-Insta800 som standard, får vi klare føringer på hva som er avtalt kvalitet og om renholdet samsvarer med avtalen, sier Moen.

– Når vi kan dokumentere at vi leverer til avtalt kvalitet, bidrar NS-Insta800 til at det blir lettere å sammenlikne kostnadene på renhold med andre kommuner og private aktører, legger han til.

Renholdsråd

May Løsengen, verneombud for renholdere og vaktmestere, noterer ivrig under forelesningen. Hun er fornøyd med kurset og tror NS-Insta800 kan gi renholdere bedre kontroll over egen hverdag.

– De høyrøstede diskusjonene under gruppearbeidet beviser at det er behov for en felles standard for vaskingen. Alle ser forskjellig på skitt, både vi som vasker og de som vi vasker for, sier Løsengen.

– Den største fordelen med NS-Insta800 er at vi jobber likt. For vikarer blir det også lettere når det er en standard for renholdet, og kunden vet hva han eller hun betaler for, avslutter hun.

Fagakademiet er en av Norges største tilbydere av kurs, konferanser og studier til ­ansatte i kommunal og offentlig sektor, samt private tjenesteleverandører til offentlig sektor. Hvert år deltar rundt 20.000 personer på kurs, konferanser, fagskole- og høgskolestudier, deriblant kursing i NS-Insta800. Fagakademiet er en ideell organisasjon som eies av Fagforbundet og Den norske legeforening. Kontakt Fagakademiet for mer informasjon om kurs i NS-Insta800.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

STÅR FRAM: Målfrid J. Frahm Jensen ble utsatt for omfattende gjengjeldelser da hun varslet. Nå håper hun flere får bedre kompetanse og kunnskap om varsling og varslingens krefter.

Marie von Krogh

Målfrid varslet om tvangsbruk på den psykiatriske avdelingen. Så vurderte sjefen å få henne innlagt

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.

Det tok ett år fra Jan-Olav Helmos første e-post til byråd Berg beordret ekstern granskning av etaten hun har ansvaret for.

Werner Juvik

Jan-Olav er varsleren bak søppelskandalen i Oslo. Selv ble han omplassert

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Kravene fra forhandlingsleder Per Egil Johansen (tv) og leder i Faforbundet Oslo, Roger Dehlin, er blitt konkrete. Fristen for en forhandlingsløsning er ved midnatt 15. september.

Fagforbundet Oslo

Her er kravene i Oslos kommuneoppgjør

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy