Sexslaver trues til taushet

Stadig flere ofre for menneskehandel dukker opp i Norge. Men norske myndigheter klarer ikke å gi dem god nok oppfølging.

2012122107373620131216212052

– Jeg måtte ha sex med menn som ville gjøre helt syke ting. Hver gang jeg satte meg inn i en bil, visste jeg at jeg kunne komme til å dø.

«Tanja» er ett av rundt 300 ofre for menneskehandel som hvert år oppdages i Norge. Hun reiste fra en håpløs situasjon i Baltikum, og håpet en kort tid som prostituert i Oslo skulle bli løsningen. I stedet ble hun slave for den baltiske mafiaen.

– For mafiaen var vi bare kjøtt som skulle selges. Du er ikke et menneske; alt på kroppen din har en prislapp.

Kontaktet politiet

Etter å ha blitt truet på livet av den latviske mafiaen, kontaktet Tanja politiet. De hjalp henne i sikkerhet på et krisesenter utenfor Oslo. Der søkte hun om refleksjon – en peri­ode på seks måneder der mulige ofre for menneskehandel får midlertidig opphold mens de bestemmer seg for om de vil anmelde bakmennene.

Tanja har ventet i over to år på at politiet skal skaffe nok bevis til å føre saken hennes for retten. Hvis hun får vitne, er sjansene store for å få opphold i Norge. Utlendingsloven åpnet for dette i 2012. Men i stedet har hun nettopp fått vite at saken hennes er henlagt, på grunn av manglende bevis.

Saken hennes er langt fra unik. Nesten 90 prosent av menneskehandelsakene som anmeldes, blir henlagt.

Noen får hjelp

I Kirkens Bymisjons lokaler på Grønland sitter ett av få ofre som har fått god oppfølging. «Kari» bor på Lauras hus, et forsøksprosjekt der Kirkens Bymisjon huser åtte ofre for menneskehandel. Der har hun hatt det bra, men nå vil hun komme seg videre i livet.

Siden barnet hennes har norsk far, er sjansene gode for å få opphold i Norge. Men bolig er det verre med. Når Kari går på visninger, spør ofte huseierne hvor hun kommer fra.

– Når jeg svarer Nigeria, blir jeg satt lenger ned på lista.

Karis hjemby, Benin City, er hovedleverandøren av nigerianske jenter til det europeiske prostitusjonsmarkedet. Det er vanskelig å finne arbeid der, og mange foreldre velger derfor å sende døtrene sine til Europa for å brødfø resten av familien.

Skremmes med voodoo

Før avreise inngår madammen, som betaler reiseutgiftene, en pakt med jentene. Den forsegles med et voodoo-rituale. Fingernegler, kjønnshår, urin og blod fra jentene pakkes inn. Jentene lover at de skal betale gjelda de skylder, og at de ikke skal kontakte politiet. Dersom de ikke holder løftene, vil sykdom eller død ramme dem eller familiene deres.

Jenta Kari kom til Norge sammen med, nektet å fortelle politiet hva som hadde skjedd. Hun var redd voodooen ville ta livet av henne. Dermed fikk hun ikke bli i Norge.

– Det siste jeg har hørt, er at hun jobber på gata i Italia, forteller Kari.

Nådeløse forhold

– I Italia er forholdene nådeløse, forteller Esohe Aghatise. Hun leder organisasjonen Iroko, som følger opp ofre for menneskehandel i Torino.

– Jeg har hjulpet kvinner som har fått varme strykejern direkte på huden. Jeg har møtt mindreårige jenter som måtte sys nedentil fordi de revnet, etter å ha blitt voldtatt av bakmennene i flere døgn i strekk, sier Aghatise.

Hun besøker Oslo for å få norske myndig­heter til å slutte å sende ofre for menneskehandel tilbake til Italia. Siden mange nigerianere kommer til Italia før Norge, returneres de dit, i tråd med europeiske innvandringsregler.

Rammet av krisa

De italienske hjelpetiltakene er hardt rammet av kuttene i offentlig sektor. UDI mener likevel det er forsvarlig å returnere ofre for menneskehandel til Italia.

– Den økonomiske situasjonen i landet har ført til at enkelte hjelpetiltak er redusert, men ut fra det vi har fått opplyst, er det nasjonale beskyttelsesprogrammet sikret funksjon. Vi legger derfor til grunn at returnerte asyl­søkere kan få beskyttelsestiltak, sier fagsjef i UDIs ­asylavdeling, Dag Bærvahr.

– Vi har ingenting å tilby disse kvinnene. Det virker som om UDI ikke vil se virkeligheten i øynene, sier Esohe Aghatise.

MEST LEST:
God stemning mellom Mette Nord og Tor Arne Gangsø som hilser på korrekt koronavis. Men forhandlingene i kommuneoppgjøret blir krevende. Rettigheter for mer heltid er et av de viktigste kravene fra Fagforbundet og LO Kommune.

God stemning mellom Mette Nord og Tor Arne Gangsø som hilser på korrekt koronavis. Men forhandlingene i kommuneoppgjøret blir krevende. Rettigheter for mer heltid er et av de viktigste kravene fra Fagforbundet og LO Kommune.

Per Flakstad

Lønnsforhandlingene er i gang: Her finner du alle kravene fra LO

Colourbox.com

Disse skal få ny lønn nå: Lønnsforhandlingene for 190.000 ansatte i kommunene er i gang

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy