Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

Iveland kommune er slående vakker. Den er verdensberømt blant spesielt interesserte i mineralforekomster. Men ut over skjønnhet og mineraler, er det lite som kan trekke folk, eller få dem til å bli.

Kommunen består av tre veikryss med en håndfull bygninger som – om vi legger godviljen til – kan betegnes bygder. De kalles Skaiå, Vatnestrøm og Birketveit. Her har aldri noen funnet markedsgrunnlag for restauranter, kafeer, kinoer eller møteplasser bortsett fra bedehuset.

Så skjedde det noe.

Første byggetrinn

På tomta bortenfor kommunehuset, et steinkast fra kirka, ungdomsskolen og idrettshallen, ved bredden av idylliske Birketveitvatnet, romsterer to gravemaskiner i pukk og fyllmasse. Plattingen er taket på et underjordisk parkeringsanlegg.

Anlegget er første byggetrinn i den delen av framtidslandsbyen som skal romme næringsarealer og boliger for godt voksne. Maskinfører Bernt Lie fra nabobygda Øvrebø syns oppdraget er spennende, men medgir:

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lage parkeringsanlegg i Iveland, her av alle steder. Det er sprøtt.

Kjøpere på liste

Framtidslandsbyen skal bestå av fire mål med bygninger med et stort torg i midten – en kommende møteplass for alle i bygda. I første etasje blir det næringsareal. I topp­etasjene kommer romslige leiligheter beregnet på voksne med utflyttede barn. På motsatt side kommer leiligheter på rundt 35 kvadratmeter, beregnet på ungdom.

Prislappen er 75 millioner kroner. En gigantinvestering for en kommune på Ivelands størrelse. Utbyggingen skal gå i samme takt som interessen for å kjøpe boliger i senteret.

– Vi får henvendelser hver eneste uke, forteller leder for kommunens drift- og utviklingsavdeling, næringssjef og prosjektleder for framtidslandsbyen, Egil Mølland. Rundt ti kjøpere står allerede på lista.

Snur trenden

Han og ordfører Gro Anita Mykjåland smiler stadig bredere etter hvert som vi nærmer oss den berømte tomta. Det er kommunens første registrerte anleggseiendom noensinne. Den kan snu trenden fullstendig for den grisgrendte sovekommunen.

De viktigste faktorene for å realisere en framtidslandsby, oppsummerer Mølland, er bred politisk forankring og eierskap til prosjektet blant innbyggerne.

I tillegg har Iveland gjort seg ferdig med den typiske tautrekkingen om hvor sentrum i kommunen skal være.

Planlagt av barna

Innbyggernes eierskap til prosjektet vokste fram på sin ganske spesielle måte. Kommunen ansatte 20 skoleelever på sommerjobb som kommune- og arealplanleggere.

– Når barna reiste hjem etter endt arbeidsdag, diskuterte de gjerne jobben med sine foreldre. Alle ble etter hvert involvert. Engasjementet var enormt, forteller Mølland.

Helt nødvendig

I Iveland bor folk enten på småbruk eller i enebolig med stor tomt og med stor avstand til naboen. Det er dyrt og upraktisk når andelen eldre øker og målet er at de skal bo hjemme lenger.

– I dag bruker hjemmebaserte tjenester mer tid på å reise enn på å pleie. Skal det være mulig å bo hjemme lenge i en kommune som dette, så må folk bo sentralt. Dessuten er det ikke alltid greit å bli gammel og bo hjemme når nærmeste nabo er mange kilometer unna, sier ordfører Mykjåland.