Har eget vikarbyrå

Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

– Vi har besøk nesten hver måned fra arbeidsplasser som vil se hvordan vi organiserer oss, forteller Britt Velsvik, som styrer bemanningssenteret i Helse Bergen, Haukelands eget vikarbyrå.

Mange forbinder vikarer med uforutsigbare arbeidstider, lave lønninger og dårlige arbeidsbetingelser. Men de som jobber for vikarpoolen i Bergen, har ordnete forhold: lønn etter ansiennitet, planlagte arbeidstider og pensjonsoppsparing.

Idealet er faste ansatte

– Målet er flest mulig fast ansatte, og at vi leier inn færrest mulig utenfra. Skikkelige arbeidsforhold er i seg selv en viktig grunn for å ha et eget bemanningssenter, mener Bente Pilskog, foretakstillitsvalgt for Fagforbundet ved Haukeland sykehus.

Hun mener vikarpoolen er en god ting, selv om sykehuset burde ha nok fast ansatte personer til å dekke opp fravær som oppstår. Hun mener det også var smart av Fagforbundet å være med fra starten for å kunne påvirke rammebetingelsene for vikartjenesten.

For eksempel er målet at vikarene skal få en hel stilling. Mange jobber deler av tida på en avdeling, og resten av tida på bemanningssenteret, for eksempel 50 prosent hvert sted.

Ryddet opp i ringevikarene

Også Britt Velsvik er opptatt av at målet er å få folk over i faste jobber i Helse Bergen. Men først og fremst er hun opptatt av å rydde opp i vikarbruken.

– Bemanningssenteret sørger for at vi ikke står i beit for vikarer når vi har behov for det, forteller hun.

Fremdeles blir vikarer kalt inn fra vikarbyråene, men den vurderingen er det nå bemanningssenteret, og ikke den enkelte avdelingen som skal ta. Bemanningssenteret sitter ikke bare på oversikten over egne vikarer, men har også kontroll på ringelistene.

Tidligere kunne avdelingslederne eller annet kvalifisert personale sitte i timevis og ringe rundt etter vikarer. Nå er det en gruppe med dedikerte personer på bemanningssenteret som gjør denne jobben.

I 2007 sto det 2700 navn på den uoversiktlige vikar­listen, som avdelingslederne satt med hver sin versjon av. Etter at bemanningssenteret begynte å samkjøre og vaske listene, er antall ringevikarer redusert til 1300. Men fremdeles er tallet for høyt, og målet er å komme under 500 vikarer.

Kontrollerer autorisasjoner

Tidligere kunne vikarer gjøre avtaler med de ulike avdelingene om når og hvor mye de skulle jobbe. Nå sørger bemanningssenteret for at sykehuset har kontroll med at vikarene ikke jobber for mange turnuser.

I tillegg kontrollerer bemanningssenteret autorisa­sjoner og kvalitetssikrer alle vikarer.

– Alle blir sjekket opp mot nettsiden til Statens autorisasjonskontor. Det hender vi får vikarer som ikke har autorisasjon, og det melder vi videre, forteller Velsvik.

Britt Jacobsen har jobbet som vikar i bemanningspoolen i en årrekke. Hun deler uka mellom to avdelinger, 50 prosent på hver. Det trives hun med, og har derfor takket nei til tilbud om fast post på en av avdelingene.

Varierte oppgaver

Arbeidsoppgavene går ut på å besvare telefoner, ha pasientkontakt, tildele timeavtaler, behandle henvisninger, utføre økonomisk oppgjør og skrive journaler.

Jacobsen jobbet ei stund som ringevikar, men arbeidstidene var uforutsigbare, og de var ikke så lette å kombinere med eneansvaret for en guttunge.

– Som fast ansatt blir du mer bundet opp. Som ringevikar kan du gi beskjed om at du ikke tar oppdrag i en periode.

Brenner seg ikke ut

Likevel er hun glad for den friheten hun får i vikarpoolen.

– Jeg slipper å brenne meg ut på én avdeling, og kan gi beskjed til bemanningssenteret om jeg ønsker å skifte og jobbe et annet sted på sykehuset.

Skiftende varighet

Et oppdrag kan vare fra en dag til flere uker og måneder. Noen har til og med jobbet flere år på bemanningssenteret, og trives med det.

Sykepleiere og merkantilt ansatte er de to største gruppene av vikarer på vikarpoolen, som teller mellom 120 og 150 personer.