Trepartssamarbeid – en drivkraft for utvikling

Trepartssamarbeid er gratis, det gir en merverdi (en pluss en pluss en er mer enn tre), og det gir alle deltakerne utvidet innsikt i den kommunale virkeligheten.

2013020810542820131214194920

I Norge har partssamarbeidet lange tradisjoner. Det er fundamentet for et demokratisk arbeidsliv, og vi finner mange eksempler i vår nære historie. Den systematiske tilnærmingen fra 1960-tallet, med forsøk på økt medbestemmelse og demokrati på arbeidsplassen, har gjort oss til et foregangsland på området.

Trepartssamarbeidet i kommunene har i løpet av de siste årene også blitt en attraktiv modell for utviklingsarbeid.

Den nordiske modellen kjennetegnes ved at staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene blir enige om kompromisser i lønnsdannelsen. Med staten som en aktiv part, er det mulig å komme fram til trygge og stabile rammevilkår. De tre partenes samarbeid er kjernen i den nordiske modellen, og trepartssamarbeidet i kommunene er den nordiske modellen på mikronivå.

De første forsøkene med trepartssamarbeid i kommunene startet i 1997. Norsk Kommuneforbund ønsket da å skape et alternativ til de eksterne konsulentene som feide inn med ferdige modeller og kjappe løsninger, der konkurranseutsetting og privatisering ble framholdt som gode løsninger for kommunesektoren.

Kommuneforbundets modell bygde på involvering og bruk av ansattes egen kompetanse i endringsarbeidet, og troen på at inkludering og endring nedenfra og opp fungerer bedre enn quick-fix fra eksterne konsulenter.

Etter regjeringsskiftet i 2005 ønsket statsråd Åslaug Haga at kommunene skulle rette ryggen og bygge på lokale krefter og egne ressurser for å forbedre tjenestene til innbyggerne. Med visjonen om «strålende kommuner», med gode og relevante tjenester til innbyggerne, ble det inngått en forpliktende avtale med KS og hovedsammenslutningene. I avtalen om det som ble Kvalitetskommuneprogrammet, står det blant annet:

«Den bærende ideen bak kvali­tetskommunesamarbeidet er at det er mer å hente i et konstruktivt samarbeid lokalt mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte i forhold til utvikling av kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet.»

I en spørreundersøkelse til rådmenn, ordførere, tillitsvalgte og prosjektledere høsten 2009, svarte 80 prosent at de hadde gode erfaringer med trepartssamarbeidet. Kvalitetskommuneprogrammet varte fra 2006 til 2010, og var vellykket.

Det etterfølgende programmet fra 2011, Saman om ein betre kommune, har nylig tatt opp 59 nye kommuner. Til sammen arbeider nå 110 kommuner aktivt med utviklingsarbeid basert på trepartssamarbeid. Nettopp samarbeid og involvering mellom politikere, administrativ ledelse og ansatte/tillitsvalgte er en grunnleggende forutsetning i programmet, som fort­setter ut 2015.

Lokalt trepartssamarbeid er altså samarbeid om utvikling og endring til innbyggernes beste. Samarbeidet hviler på lover og avtaleverk, og er ingen tilsidesettelse av verken kommunelov eller hovedavtale. Politikere, administrativ ledelse og ansatte/tillitsvalgte bruker sin erfaring og kompetanse på like vilkår i forbedringsarbeidet.

Gjennom å dele informasjon, skape tillit og ha felles mål, skapes et fellesskap for utvikling til beste for brukere, innbyggere og dermed kommunen som helhet. Modellen sikrer en informasjons- og kompetansedeling som sjelden fins i ordinære samarbeidsorganer og beslutningsarenaer.

Grunnleggende handler dette om samarbeid snarere enn konkurranse. Initiativ kan komme fra ulikt hold, fra sentrale initiativ til tillitsvalgte som initierer samarbeid. For å lykkes i trepartssamarbeid, må partene bevege seg fra posisjoner preget av avstand og mistillit til aksept for nærhet og ansvarstaking.

Deltakerne må ha god rolleforståelse, og erkjenne og akseptere hvilke roller de har i kommunen. Med det som utgangspunkt, må de evne å skille mellom det vi kan kalle beslutningslinja og utviklingslinja. Trepartssamarbeid er nettopp laget for utviklingsarbeid. Beslutningslinja i kommunen endres ikke, men dialogen som skapes i utviklingsarbeidet kan sikre et bedre beslutningsgrunnlag.

Trepartssamarbeid kan ikke bare vedtas, det må praktiseres, og det er nødvendig med noen enkle kjøreregler:

– Erkjenne at partene er likeverdige.

– Ha en dialogpreget kommunikasjon.

– Ha et kollektivt ansvar for samarbeidet.

– Vise raushet og ha tid til å lytte.

Mange har god erfaring med at administrasjonsutvalget er styringsgruppe. For å sikre at alle parter er representert, settes administrasjonsutvalget som styringsgruppe etter at de ordinære sakene er behandlet. Utvalget suppleres med tillitsvalgte fra hovedsammenslutningene, og rådmann/ledelse trer inn som ordinære medlemmer i styringsgruppa. Dette gir en god forankring av prosjektene.

Trepartssamarbeid dreier seg om å gjøre hverandre gode. Ulikhetene i roller, oppgaver og erfaringer legger et grunnlag for nye og innovative løsninger. Når disse forskjellene settes i system gjennom samarbeid, skapes nye og gode løsninger.

MEST LEST:
Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Forhandlngsleder Mette Nord er fornøyd med at Fagforbundets medlemmer opprettholder kjøpekraften gjennom oppgjøret for de kommuneansatte. I tillegg er heletillegget økt.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september.  Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Denne høsten skal mange avtaler som gjelder Fagforbundets medlemmer forhandles. Dette er fra kommuneoppgjøret som startet i forrige uke og som har frist 125.september. Fra v: Hans Ole Rian, Creo, Anne Finborum, Skolenes Landsforbund (med ryggen til) Pål Skarsbak, Fagforbundet og LO Kommune og Tone Faugli, leder i forhandlingsenheten i Fagforbundet. I kalenderen kan du se når din avtale skal forhandles.

Per Flakstad

Lønnsoppgjørene står i kø: Her kan du se når din lønn skal forhandles i høst

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Kvinnen oppga under jobbintervjuet at hun var utdannet helsefagarbeider. (Illustrasjonsfoto)

Titti Brun

Kvinne jobbet ulovlig som helsefagarbeider i nesten ett år – løy om utdannelse i jobbintervju

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Enslige minstepensjonister får en årlig økning på 1.872 kroner i årets trygdeoppgjør.

Anna Granqvist

Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Første kull: Wenche Kallerud (f.v.), Eirik Øye Heintz, Sszilvia Beck og Quesna Basney er i gang med fagskolens nye studietilbud, kirurgisk virksomhet.

Karin Svendsen

Nytt fagskoletilbud: Snart kan disse helsefagarbeiderne jobbe sammen med kirurgene

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Vaskeriansatte får et generelt årlig tillegg på nesten 2500 kroner etter årets lønnsforhandlinger. Bildet viser Karmjit Kaur, vaskeriansatt ved Nor Tekstil i Drammen.

Arkivfoto: Ole Palmstrøm

De vasker tøy for sykehus og sykehjem – nå får de 1000 kroner mer i lønnstillegg enn helsearbeiderne

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy