Menn i skift og kvinner i turnus

Fordi flest menn jobber skift og flest kvinner jobber turnus, har forskjellen mellom de to ordningene vært en het potet i likestillingsdebatten. Fortsatt har turnusarbeiderne de lengste arbeidsukene.

2013021508441120131214194935

Da regjeringen i 2010 bestemte at tredelt turnusarbeid skulle sidestilles med skiftarbeid, jublet arbeidstakerorganisasjonene. Dette var en viktig seier, en anerkjennelse av at tredelt turnus med dag-, natt- og helgearbeid i helsesektoren er like belastende som døgnkontinuerlig skiftarbeid i industrien.

Belastende arbeidstid

– Vi jublet da vedtaket kom, fordi det var et skritt på veien mot likestilling av manns- og kvinnedominerte yrker med belastende arbeidstid. Men vi er absolutt ikke i mål, sier Sissel M. Skoghaug, som er sykepleier og styremedlem i Fagforbundet Seksjon helse og sosial.

Den døgnkontinuerlige driften, med like intensiv produksjon om natta som om dagen, har vært skiftarbeidernes kronargument for redusert arbeidstid.

– Men slik bemanningen i helsevesenet er i vår tid, er ikke nattskiftet på sykehusene mindre intenst. Vi vet jo at nattarbeid er helseskadelig og belastende, uavhengig av hva slags arbeid som utføres, sier Skoghaug.

Brudd på likestillingsloven

Tredelt turnus er mest vanlig i den kvinnedominerte helsesektoren, mens helkontinuerlig skiftarbeid brukes mest i industrien.

Tidligere var arbeidstida for tredelt turnus 35,5 timer per uke, mens den for helkontinuerlig skiftarbeid var 33,6 timer. Allerede i 1996 pekte likestillingsombudet på at denne forskjellsbehandlingen var i strid med likestillingsloven.

Da vedtaket endelig kom i 2010, ble det åpnet for at arbeidstakere som gikk i tredelt turnus og jobbet minst hver tredje helg, skulle få kortet ned arbeidstida, avhengig av hvor mye natt og helg de jobbet. I teorien skulle turnusarbeidere ned i 33,6 timer per uke, slik som skiftarbeidere i industrien.

Sykehusene følger ikke opp

Foreløpig er det ikke gjennomført noen helhetlig evaluering. Men Arbeidsgiverforeningen Spekter har spurt noen av sine medlemsbedrifter om deres erfaringer. Tilbakemeldingen er at endringene i arbeidstid har vært små, og at helseforetakene mener ordningen fører til uhensiktsmessig mye merarbeid i forhold til utslagene den gir.

– Noen avdelinger med mye nattarbeid, som akutt- og fødeavdelinger, har fått forkortet arbeidstid for en del arbeidstakere. Men nyordningen har ikke fått noe stort omfang, og for dem det gjelder, er kuttene i arbeidstid korte – mellom ti og femti minutter per uke, sier påtroppende administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.

Omfatter ikke alle

Sissel M. Skoghaug deler Spekters inntrykk av at lite har skjedd med arbeidstida..

– Vi ser at de fleste som er omfattet av nyordningen, får omkring en halv time kortere arbeidstid i gjennomsnitt. Det er veldig få som er nede i 33,6 timer. En svakhet ved ordningen er at bare dem som går i tredelt turnus er omfattet av den. Mange av våre medlemmer jobber bare nattevakter, og faller dermed utenfor. Vi har også mange som går i små stillingsbrøker samtidig som de tar ubekvemme ekstravakter, men det er bare de faste vaktene i turnusplanen som regnes med.

Må øke grunnbemanningen

Skoghaug håper ordningen vil bli evaluert skikkelig. Hun er særlig spent på om den har ført til økt bruk av deltid og kortvakter. Utvalget som utredet ordningen, håpet den ville redusere behovet for deltid, fordi den ville gjøre helgearbeid mer attraktivt for fast ansatte. Dette har ikke skjedd, viser Spekters gjennomgang. Tvert imot forteller helseforetakene at det ofte er de som jobbet deltid fra før, som får redusert sin ukentlige arbeidstid fordi de får flere ulempevakter.

– For oss er det viktig at endringer i turnusene ikke fører til at det blir økt omfang av ufrivillig deltid. Da vi fikk gjennomslag for at det skulle være normalt å jobbe hver tredje helg i stedet for hver annen, oppsto det hull i turnusene som i stor grad ble fylt opp av deltidsansatte. Jeg er redd for at det samme skjer nå. I stedet burde grunnbemanningen økes, slik det er et stort behov for. Det ville påvirke kampen mot ufrivillig deltid og for en lovfestet rett til heltid, som er og blir vårt viktigste fokus, sier Skoghaug.

Skiftarbeid er en arbeidsform der to eller flere arbeidslag regelmessig avløser hverandre på bestemte tider hvert arbeidsdøgn. Mest vanlig i industrien.

Turnusarbeid er en arbeidstidsordning der arbeidet foregår på ulike tider av døgnet i samsvar med en vaktliste som gjelder for en gitt periode. Mest vanlig i helsesektoren.

I 2008 arbeidet nær 24 prosent av alle ansatte skift eller turnus, 28 prosent av kvinnene og 19 prosent av mennene.

MEST LEST:
Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.

Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.

Frøydis Falch Urbye

Da den helseansatte frarådet intervjuet, ble programleder Helene Sandvig opprørt

– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid

– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid

Leif Martin Kirknes

NHO sier nei til alle lønnstillegg i år

EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.

EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Elise (26) får som renholder ofte spørsmål om hvorfor hun ikke vil begynne på «en ordentlig utdannelse»

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.

Artem Merzlenko / Colourbox

Bruker utdatert datasystem: Nå får kommunenes 110-sentraler sjokkregning

Ole Martin Wold

Renholder Anne Lises kjæledyr er ikke som alle andre kjæledyr

Fagforbundets Turid Dalen (t.h) er hovedtillitsvalgt i Fitjar kommune. Hun liker ikke vedtaket der åtte ledere får opp mot 20.000 ekstra koronakroner. Her i kommunestyresalen sammen med Ragnhild Prestbø for å få politikerne til ikke å kutte i bemanningen ved Fitjar bo- og behandlingssenter.

Fagforbundets Turid Dalen (t.h) er hovedtillitsvalgt i Fitjar kommune. Hun liker ikke vedtaket der åtte ledere får opp mot 20.000 ekstra koronakroner. Her i kommunestyresalen sammen med Ragnhild Prestbø for å få politikerne til ikke å kutte i bemanningen ved Fitjar bo- og behandlingssenter.

Ingrid Hovstad, Fitjar-Posten

Her gjør de som i Bærum: Gir lederne litt ekstra koronakroner

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy