- Digitalisering av Norge går tregt

- Gjennomføringen av Digitaliseringsprogrammet vil ta mye lengre tid enn de tre årene regjeringen snakker om. Jeg gjetter på ti, ikke tre år, sier seniorrådgiver Peter Hidas i Gartner consulting.

2013021315553820131216214638

vegard.velle@fagforbundet.no

Regjeringens Digitaliseringsprogram er ambisiøst: Norge skal være i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.

Digitaliseringsprogrammet har satt som mål at digital kommunikasjon skal være hovedregelen mellom folk og forvaltningen. Papirkommunikasjon er unntaket, og noe du må be om, for eksempel ved innsending av søknader, fakturering, timebestillinger og utsending av vedtak.

Du kan få innsyn i dine egne helseopplysninger og ligningsdata med sikker elektronisk identifikasjon (eID). Folk og bedrifter skal få post fra forvaltningen i en sikker, digital postkasse, og få varsling på sms og e-post når de har mottatt digital post, forteller Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet på sine nettsider.

Tanken er at dette vil gjøre offentlig sektor mer effektiv og gjøre det mindre tidkrevende å forholde seg til det offentlige.

Vil digitaliseringen lykkes

Men vil regjeringens ambisiøse digitaliseringsprogram lykkes? spør Peter Hidas på eForvaltningskonferansen 2013, i regi av LO-forbundene Fagforbundet, NTL og EL & IT-forbundet samt Universitetet i Oslo.

- Svaret er ja, for i Norge er digitaliseringen et imperativ. Jeg tror at retningen er gitt, siden alle industrialiserte land driver med digitalisering. Men det som er mer usikkert, er hastigheten. Klarer vi å holde den? spør Hidas.

Og her er han pessimistisk. Toget går framover, men det går fortere for noen enn for andre. For eksempel vinner spesielt Danmark, men også Sverige og Finland, mot Norge på de fleste digitale parametre.

Grunner til optimisme

Det fins flere grunner til optimisme på vegne av digitaliseringen, mener Hidas.

Norge er rikt og lite. Folk er velutdannet og har respekt for lover og autoriteter. Når noe først er bestemt, gjennomføres det. Som et høykostland er beveggrunnene også sterkere her enn de fleste andre steder. Det er mye å spare på digitalisering.

Digitaliseringen berører alle bransjer, og er kritisk for Norges velstand og vekst. Innbyggerne ønsker utviklingen fordi den forenkler deres liv. Av samme grunn vil bedriftene ha digitalisering. Det forenkler og gjør ting billigere. Samt regjeringen ønsker denne utviklingen.

Enkelte bransjer er også i betydelig grad digitalisert allerede.

Grunner til pessimisme

Hvorfor er ikke Norge da nummer 1 i digitalisering, men et sted midt på treet?

Hidas peker på den sterke kulturen for sektorisering og lokalt selvstyre som hinder for en rask utvikling.

- Sektoriseringen er en hundre år gammel tradisjon i Norge og har vist seg vanskelig å rokke ved. Kultur spiser strategi til frokost, heter et visdomsord. Kulturen vinner hver gang, og denne lar seg ikke endre raskt, mener han.

Må rive murer

- Digitalisering handler om omorganisering, om å rive murer. Vi mangler den sterke drivkraften for integrering av systemer og institusjoner, mener Hidas.

Han peker også på andre problemer, at Norge mangler en finansieringsmodell som stimulerer til integrasjon, at det tar lang tid å endre lover, og at det er tungt å omorganisere.

- IT har et janusansikt. Vi ønsker utviklingen, fordi den forenkler våre liv. På den andre siden erstatter den også vår arbeidskraft, våre jobber. En venninne av meg hadde en helt vanlig backofficejobb. Hun søkte og søkte. Men hver gang var det hundrevis av søkere. På enkelte områder er det faktisk vanskelig å få seg jobb i Norge, påpeker han.

Digitaliseringen vil skje, men ikke så fort som regjeringen mener, mener Hidas.

MEST LEST:
Norske May Søtorp Johansen og svenske Susanne Simonsson er kommunalt ansatte renholdere på hver sin side av grensa. Johansen har høyere lønn, men betyr det at hun lever bedre enn Simonsson?

Norske May Søtorp Johansen og svenske Susanne Simonsson er kommunalt ansatte renholdere på hver sin side av grensa. Johansen har høyere lønn, men betyr det at hun lever bedre enn Simonsson?

Kathrine Geard

Vi har sammenlignet lønningene til seks yrkesgrupper i Norge og Sverige. Se hvem som kom best ut av det

Lønna til nesten 300.000 arbeidstakere omfattes av disse oppgjørene.

Lønna til nesten 300.000 arbeidstakere omfattes av disse oppgjørene.

Leif Martin Kirknes

Det kan bli storstreik over hele landet: Nå begynner meklingen

Institusjonen som kvinnen jobbet på ligger i tilknytning til Skjervum helse- og omsorgssenter.

Institusjonen som kvinnen jobbet på ligger i tilknytning til Skjervum helse- og omsorgssenter.

Helge Rønning Birkelund

Hjelpepleier avskjediget for brudd på smittevernreglene – mener det ikke finnes bevis for pandemien

IKKE ENIGE: Mette Nord i LO Kommune og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø lyktes ikke med å finne en forhandlingsløsning i årets lønnsoppgjør. Nå blir det mekling.

IKKE ENIGE: Mette Nord i LO Kommune og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø lyktes ikke med å finne en forhandlingsløsning i årets lønnsoppgjør. Nå blir det mekling.

Per Flakstad

Norges største lønnsoppgjør: LO brøt lønnsforhandlingene med KS

I disse tider får mange forhandlet lønna si. Og fagorganiserte har høyere lønn enn andre.

I disse tider får mange forhandlet lønna si. Og fagorganiserte har høyere lønn enn andre.

Emmie Olivia Kristiansen

Så mye høyere blir lønna di om du er medlem i et fagforbund

ALLE KAN NOE: – Vi har nettopp fått vårt eget kjøkken, så noen av beboerne henter mattralla eller matvarer, andre kaster søppel. Noen liker å vaske opp eller dekke bordet mens andre heller vil steike vafler. Vi ser alltid etter hvilke aktiviteter beboerne kan og har lyst å være med på, sier Rosita Eliassen.

ALLE KAN NOE: – Vi har nettopp fått vårt eget kjøkken, så noen av beboerne henter mattralla eller matvarer, andre kaster søppel. Noen liker å vaske opp eller dekke bordet mens andre heller vil steike vafler. Vi ser alltid etter hvilke aktiviteter beboerne kan og har lyst å være med på, sier Rosita Eliassen.

Werner Juvik

Kvinnen måtte takle brorens død helt på nytt flere ganger daglig. Slik hjelper pleieren Rosita henne å finne ro

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy