Ola Tømmerås, Fagbladet

ola.tommeras@fagforbundet.no

I 1987 var det en riksnyhet da Kristiansand brannvesen ansatte Norges første kvinnelige brannkonstabel. I 2005 var det ifølge bladet Brannmannen, åtte heltidsansatte kvinner i utrykningsstyrkene. For halvannet år siden anslo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap at i overkant av 100 kvinner jobber i beredskap i landets brann- og redningsvesen.

100 av totalt 8000 er fortsatt få, men viser en tydelig endring. Flere mindre brannvesen ansatte sine første kvinnekonstabler i fjor. I Trondheim økte antallet fra fire til ti. I Oslo er det et mål at andelen skal øke fra dagens sju konstabler til ti prosent av styrken.

Uten handlingsplan ved graviditet

Fagforbundet har arrangert to nettverkssamlinger for kvinner i brann og redning, den første i Bergen i 2011, deretter i Trondheim i august i fjor. I februar 2012 opprettet forbundet en faggruppe for kvinner i beredskap. Øverst på dagsordenen står handlingsplan ved graviditet.

– Den skal omhandle ivaretakelse før, under og etter fødselspermisjon. I dag er det veldig tilfeldig hvordan stasjoner takler gravide konstabler. Noen har opplevd å bli satt til å rydde arkivet. Andre har ikke fått komme tilbake til sin brigade etter permisjonen, forteller Gunhild Saue fra Odda brann og redning. Hun er en av fire i den nyopprettede faggruppa for kvinner i beredskap.

Feil utstyr

Mangel på utstyr i små størrelser og tilpasset kvinner, som vernestøvler, dykkeutstyr og kjemikaliedrakter, har også vært et sentralt tema på samlingene.

– Det meste er for stort. Det er selvsagt et spørsmål om penger, men også om bevissthet rundt innkjøp, mener Saue.

Etter forrige nettverkssamling tok hun en ringerunde til leverandører av verneutstyr.

– Leverandørenes svar var at dette kunne de selvsagt skaffe, men de hadde aldri fått noen forespørsel om å levere i andre størrelser enn standard for menn, forteller hun.

Samme opplevelse fikk Marte Lund, faggruppemedlem og brannkonstabel ved Oslo brann og redning, da hun deltok på nettverkssamling i Sverige.

– Leverandørene var kjempetakknemlige for innspill til forbedringer som også gjorde utstyret bedre for menn.

Ønsker innspill

Avdelingssjef Rolf Sverre Nordberg fra Oslo brann og redning ønsker innspill til rekrutteringsarbeidet.

Sentralt står de fysiske opptakskravene.

I fjor strøk 19 kvinnelige søkere på de fysiske testene i Oslo. De kvinnelige brannkonstablene er selv veldig klare på at testene ikke skal differensieres.

– Det er fordi de faktisk skal fungere i jobben, men også for å bli respektert. Ledelsen burde tenke på om kvinnelige søkere som ellers er skikket, kan få tilrettelagt trening, sier Saue. Spørsmål om bistand til trening har flere ganger blitt reist i forbindelse med mannlige brannkonstabler som ikke lenger klarer de fysiske testene, mener Saue.

Ingen veiledning

– Ungdom får mye yrkesveiledning på videregående skole, men brann og redning blir ikke presentert. Det er et yrke jenter ikke blir veiledet til, påpeker Marte Lund.

I debatten er det reist spørsmål om hvorfor det egentlig skal rekrutteres flere kvinner til brann og redning.

– En brann slukkes ikke bedre av en kvinne, men brann og redning utføres i team, og ethvert team fungerer bedre når det er sammensatt. Brann og redning trenger et mangfold, både av forskjellige personer og av kvinner og menn, sier Saue.