Forfulgte musikere får sitt første fristed i Harstad. Der skal de få skape og utøve musikk i fred uten å frykte for livet. De aktuelle musikerne som får opphold og beskyttelse i byen, kommer som overføringsflyktninger og går inn i et normalt flyktningeprogram.
Under Bylarm arrangerte MFO et kort seminar for å presentere hva friby-ordningen er. Deeyah var med i panelsamtalen, og hun fortalte om egne erfaringer ved å bli trakassert.
– Truslene var ille, selvfølgelig, men det aller verste, det var å oppleve stillheten rundt opplevelsene mine. Likegyldigheten fra samfunnet, såret meg mest, sier hun.
Da hun kjøpte enveisbillett til London i 1996, var det på avisforsidene, det stod om den unge pakistanske artisten Deepika som trues ut av landet.
– Men det var ingen som stod opp for meg og svarte at dette er uakseptabelt. Jeg tenkte, hva er det ved meg siden ingen reagerer, forteller hun og legger til:
– Jeg opplever at noe er endret, men jeg ser fremdeles etter henne: den pakistanske kvinnelige utøveren.
Listen to the Banned
Deeyah er engasjert i den internasjonale organisasjonen Freemuse og har medvirket til albumutgivelsen Listen to the Banned. Hun er ekstremt glad for at den aller første fribyen kommer i landet hun selv måtte rømme.
– Dette vil bane vei for flere slike byer, Norge blir et internasjonalt forbilde. Personlig er jeg også ekstra stolt over at den første fribyen kommer i mitt eget land, sier hun.
Organisasjonen Freemuse dokumenterte i 2011 over 100 overgrep mot musikere, og 120 land praktiserer sensur av musikk. I de landene er det umulig å holde konserter.
– Men nettopp i landene hvor analfabetismen er mest utbredt, er sang så viktig.
Det er altfor mange som trenger beskyttelse, sier Ole Reitov i Freemuse.
Det er i samarbeid med den internasjonale organisasjonen Freemuse at det norske Safemus vil finne artistene eller komponistene som skal få være i Harstad.
– Allerede er det rundt femten musikere som vurderes for Harstad, sier Jan Lothe Eriksen, initiativtaker til fribyen i Norge.
– Ingen ønsker eksil
– Hvordan vil dere ta vare på dem som kommer?
– Vi må huske på at de som kommer med stor sannsynlighet har vært utsatt for lidelse og traumer, kanskje også har de vært torturert. Mange ønsker kanskje å være alene, få skape musikk i fred, uten at andre musikere banker på døra første dagen, ivrige etter å spille med dem. Jeg tror det er viktig at vi som står rundt dem husker på hvilken situasjon de har vært i. Dessuten, eksil er ingen ønsket situasjon for de fleste. Vi må også ha et mål om at de kan få komme tilbake til hjemlandet sitt, sier Ole Reitov.
Harstad kommune vil sørge for hus og penger i det daglige, mens Kultur i Troms vil hjelpe til med å arrangere konserter og legge til rette for deres musikalske utøvelse.
Tone Winje, festspilldirektør i Harstad er glad hvis festspillene kan bidra til å gjøre en forskjell.
– Festspillene er en tenkbar arena for dem som kommer. Jeg er imponert over at vi får etablert en slik by og at vi i musikkbransjen også kan bidra i et internasjonalt perspektiv.
– Det holder bare ikke. Dette skulle rettes opp i, sier leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen om at uføre alderspensjonister i 1954-kullet og senere ikke har fått tilbake «skjermingstillegget».
Håvard Sæbø
Anita Arntzen
VILLASTRØK: De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Colourbox.com
GIR IKKE OPP: – Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier Ina Libak. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Selv om drikkevannsnettet er nedslitt og lekker som en sil, gjøres det nesten ingenting med problemet.
Bjørn A. Grimstad