Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

FriFagbevegelse.no omtalte 4. april en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som slår fast at pensjonsreformen fra 2011 har ønsket effekt. Flere i privat sektor står lenger i arbeid enn før reformen. Det er primært de som har grunnskole og videregående skole som står lenger i arbeid, ifølge SSB.

– LesPensjonsreformen virker

Gulrot eller pisk

Stein Stugu etterlyser en forklaring til dette fra SSB og forskeren Helge Nesheim. Denne konstaterer bare at «økonomiske insentiver virker». Selv peker Stugu på to grunner.

– Pensjonsreformen gjør det mulig å kombinere arbeid og pensjon/AFP, og for noen er det lønnsomt. Den andre grunnen er at veldig mange ikke har råd til å gå av ved 62 år. Avgangsalderen stiger fordi de lavest lønte må jobbe lenger for å ha nok pensjonsopptjening. Det gjelder særlig kvinner, sier Stugu.

Kvinner mest utsatt

Disse har ikke tjent nok eller ikke stått i full stilling i de 40 årene som er kravet for full opptjening. Som kjent har en stor andel kvinner vært hjemmeværende i perioder og/eller arbeidet deltid. Rundt 40 prosent av kvinnene har ikke hatt høy nok inntekt – 300 000 kroner i året – for å komme over minstepensjonsnivået, ifølge Stein Stugu. Dette aspektet av pensjonsreformen og AFP var en viktig del av debatten og kritikken i 2008.

Adskillige er også nødt å jobbe lenger enn ønskelig fordi de har skiftet jobb og AFP-regelverket er endret, noe de ikke var klar over.

Klasse er ikke tema

At det er personer med bare grunnskole og videregående som nå holder det gående lenger i jobben, illustrerer ytterligere poenget hans om at avgangsalder er avhengig av klasse. Men klasse er ikke noe tema i SSB-rapporten.

– Når pensjonsalder diskuteres, kan man ikke operere med gjennomsnittstall. Det blir like feil som å si at man har gjennomsnittlig kroppstemperatur med hodet i fryseren og beina i badstuen. Det hadde vært interessant for LO å finne ut hvor stor andel som tvinges til å jobbe lenger enn 62 år av økonomiske grunner og hvor mange som ender på minstepensjon, framholder Stein Stugu.

Allerede før pensjonsreformen ble innført var det en tendens til økt pensjonsalder. Stein Stugu tror at hvis folk har helsa, er det ikke noe ønske om å slutte.

– Jeg var tapperiarbeider på bryggeri i min tidligere yrkeskarriere og kunne ikke ha orket å jobbe etter 62 år fylte. Som rådgiver i De Facto kan jeg jobbe i mange år til, sier Stein Stugu.