Velferd som butikk

Velferdskonferansen brukte dagen på å diskutere hvordan velferdsstaten kan reddes fra markedsretting og privatisering.

2013041613424520131216222451

Hvordan knuse mytene om innsparing og effektivisering og framheve forskjellene mellom offentlig og privat sektor sto høyt på agendaen på Velferdskonferansen i går.

– Offentlig sektor og privat sektor er ikke det samme, og skal ikke være det. Det er ikke det samme å drive butikk som å drive en kommune, sa Kjersti Barsok, nestleder i LO i Oslo.

Hun advarte mot at fagforeningene mister sin rolle hvis forskjellene mellom privat og offentlig styre hviskes bort.

Forvaltning eller forretning

Svenn Arne Lie, statsviter, forfatter og rådgiver i Fagforbundet, trakk fram barnehagereformen som et typisk resultat av at politikere ikke har erkjent forskjellen på forretning og forvaltning.

– Politikere, også på rødgrønn side, framstiller det som om at det er ett fett hvem som driver sykehjem og barnehager, så lenge det funker, sa Lie.

De som driver kommersiell virksomhet er for øvrig fullt klar over forskjellen, påpekte han. De driver med barnehager og eldreomsorg fordi det er mulig å tjene penger på det.

– Debatten om forholdet mellom offentlig og privat blir tilslørt når skillet mellom forvaltning og forretning ikke er med, sa han.

Kommunestyre eller konsernstyre

For å løfte litt på tåketeppet, la han fram de grunnleggende forskjellene på et kommunestyre og konsernstyre.

Kommunestyret er et folkevalgt organ, som forvalter fellesskapets skattemidler og behov og styres av demokrati, innsyn og kontroll.

– Det er ingen forretningshemmeligheter mellom Øyer og Gausdal kommune, sa Lie.

Et konsernstyre er på sin side utpekt av eierne, skal sikre avkastning på investert kapital og styres av lønnsomhetsvalg og pris.

Mens målet i et forretningssystem er å skape profitt, er målet med forvaltning politisk.

– Det hele koker ned til spørsmålet om hva syns vi det er greit at Rimi-Hagen bestemmer, og hva vi syns ikke er så greit at han bestemmer, sa Lie.

Ordbok for velferdsstaten

Jon Severud, forfatter av den nye boka Ordbok for underklassen, likte det han hørte.

Ifølge boka hans, er svada og tåkespråk et viktig middel for å undergrave offentlig sektor. Slik at vi blant annet ikke lenger ser forskjellen på forvaltning og forretning.

Fyndord brukes for å skape entusiasme rundt new public managment, prosessen som gjør offentlig sektor mer lik det private næringslivet.

– Jeg kan anbefale coaching hvis du ikke kan forskjell på forretning og forvaltning, ironiserer Severud, når Fagbladet møter ham i lunsjpausen.

Coaching blir i Severuds ordbok forklart slik:

«Engelsk for kusk. Populært og kostbart semiprofesjonelt kvakksalveri som fungerer som en fortrinnsvis godt avlønnet amatøraktivitet utført på hjelpetrengende mennesker med økonomisk bærekraft, drevet av en kusk. Les: hestepisker.»

Populær ordbok

At folk trenger en ordbok for å orientere seg i dagens new public management-språk er tydelig. De første 2000 eksemplarene av boka er allerede revet bort.

– Vi skulle egentlig lage en helt annen bok om new public management, om kostnadene av systemet og hva det gjør med offentlig sektor. Men i arbeidet med den boka møtte vi så mange underlige ord og uttrykk at forlagsredaktøren i et møte utbrøt: «Vi trenger en ordbok!» Så da ble det ordbok, smiler Severud.

Språk er makt

Kunsten blir å angripe det fremmedgjørende språket uten å bruke de samme uttrykkene.

– Det blir viktig å passe på hverandre, sier Severud.

I programmet til Velferdskonferansen fant han et par ord han mener kommer fra new public management-språket. «Brukerne» av offentlig sektor, for eksempel.

«Kunde og bruker er moderne betegnelse på utdaterte betegnelser som mennesker, kvinner, menn, personer, individer, innbyggere, borgere, velgere og pasienter. Begrepet er et ektefødt barn av en markedsorientert nyliberalisme og uttrykk for byråkratiets seier over nestekjærligheten,» står det i ordboka til Severud.

– Når vi skal forsvare offentlig sektor skal vi bruke hverdagsspråk eller vårt eget fagspråk. Ikke denne blandingen av gammeldags byråkratispråk og kjøp- og salgsspråk, sier Severud.

MEST LEST:
Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Mette Nord, Fagforbundet og Jørn Eggum, Fellesforbundet på LOs representantskapsmøte.

Alf Ragnar Olsen

Dette er de ni viktigste kravene til lønnsoppgjøret

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy