Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

For første gang har nordiske forskere sett på arbeidstilsynenes roller, strategier og redskaper i arbeidet mot sosial dumping. Arbeidet er gjort på oppdrag av Nordisk Ministerråd.

Flere hundre tusen

Bakgrunnen er beslektede utfordringer som følger av den utstrakte arbeidsmobiliteten til Norden etter EU-utvidelsen 2004-2007.

I årene 2004-2011 meldte 335 000 borgere fra de nye EU-landene flytting til nordiske land. I tillegg kommer et stort antall utstasjonerte arbeidstakere og tjenesteytere. Målt i antall har tilstrømningen var absolutt størst til Norge, og minst til Finland og Island.

Mer og mindre skarpe verktøy

Rapporten TemaNord 2013:523 viser at de nasjonale arbeidstilsynene spiller en varierende rolle for å sikre utenlandske arbeidstakere anstendige vilkår i arbeidsmarkedet. Arbeidstilsynene har mer eller mindre skarpe verktøy i alle land for å håndtere overtredelser av arbeidsmiljøreglene.

Når det gjelder hvor strenge og effektive disse er, er det store variasjoner mellom landene. Både i Norge og Finland er arbeidstilsynene blitt tildelt en mer sentral rolle i kampen mot sosial dumping, enn i Sverige og Danmark, slår rapporten fast.

Antallet inspektører varierer, fra 420 i Danmark til 286 i Sverige, og 29 i Island. Dette må ses i sammenheng med hvilke oppgaver tilsynene har. Om vi bare ser på antall bedrifter og antall arbeidsmiljøinspektører i de nordiske landene, har hver enkelt inspektør i det norske arbeidstilsynet vel 1.100 bedrifter å føre tilsyn med. På Island er det bare halvparten så mange bedrifter per inspektør.

Sosial dumping – hva er det?

Begrepet sosial dumping – ofte definert som uakseptabelt lave lønninger og dårlige arbeidsvilkår – er heller ikke et entydig begrep i Norden. I Danmark har initiativ mot sosial dumping kommet høyere på dagsorden etter regjeringsskiftet høsten 2011. I Sverige har begrepet ikke blitt brukt i offisielle sammenheng. Ingen svensk regjering, uansett politisk farge, har heller sett behov for å ta et helhetsgrep mot de negative følgene av sosial dumping, påpeker rapporten. I Finland brukes heller ikke dette begrepet, her snakker man om ”grå økonomi”. Til gjengjeld har skiftende regjeringer innført tiltak som i mangt ligner på de to norske handlingsplanene mot sosial dumping som er kommet siden 2006.

Selv om en del grunntrekk er like – slik som sterke organisasjoner i arbeidslivet, sentrale lønnsforhandlinger og tariffavtaler, universelle velferdsordninger – er det ulikheter i regulering av lønns- og arbeidsvilkår. Island er spesielt med nærmest full organisasjons- og tariffavtaledekning (99 prosent). I Finland er allmenngjøring av tariffavtaler veldig utbredt og nærmere 90 prosent av arbeidstakerne er derfor omfattet. Allmenngjorte tariffavtaler er også tatt i bruk i fire bransjer i Norge.

Danmark og Sverige bruker tariffavtaler som eneste mekanisme for å regulere minstelønn og er slik sett unike i europeisk sammenheng. Derfor har arbeidstilsynene i disse landene heller ingen tilsynsrett for å kontrollere at virksomheter overholder lønnbestemmelser og andre vilkår.