Kampen om søpla

Jeg trodde lenge at den søpla jeg etterlot meg ble hentet og fraktet til nærmeste gjenvinningsanlegg, som tryllet det om til varmekilder for hus og hjem. Men så enkelt er det ikke.

2013042211545720131216222930

kirsti.knudsen@fagforbundet.no

For noen år siden hadde jeg besøk av en venninne fra landet og hennes tiårige sønn. Han trivdes godt i storbyen, men syntes også at det var mye rart å se. Det aller rareste, og som fikk fram store, kulerunde øyne i guttefjeset, var at det var lås på borettslagets søppelrom. «Må dere ha med nøkkel for å kaste søppel? Er dere redd for at noen skal stjele det?»

I løpet av denne tida har det skjedd mye med søpla vår. Den gangen stappet vi papir og glass og matavfall i samme avfallsdunk. Nå kildesorteres det over en lav sko. Vi bærer ut grønne og blå poser og skramler av gårde til nærmeste gjenbruksstasjon med fiskebollbokser og tomme vinflasker.

Jeg trodde lenge at den søpla jeg etterlot meg ble hentet og fraktet til nærmeste gjenvinningsanlegg, som tryllet det om til varmekilder for hus og hjem. Men så enkelt er det ikke. Søpla vår har blitt big bissniss, og det er markedet som rår. Norske forbrenningsanlegg konkurrerer med svenske

i anbudsrunder for å få tak i avfallet, mens avfallsmeklere jakter på størst mulig utbytte når de kjøper avfall fra kommuner eller næringsliv og leverer til gjenvinningsanleggene.

At avfallet er blitt butikk, gir seg mange rare utslag. Norske kommuner sender årlig 800.000 tonn ut av landet, det meste til Sverige. 90 billass krysser grensa daglig. Svenskene ligger som så ofte foran oss i løypa og kan ta imot avfall for en lavere pris i sine nedbetalte gjenvinningsanlegg fra sekstitallet.

Samtidig importerer vi båtlass med søppel fra England og Irland for å holde norske gjenvinningsanlegg gående. Mens Norge og Sverige slåss om avfallet, graver europeiske land ned 150 millioner tonn avfall hvert år, noe som er forbudt i Norge, Sverige og Danmark.

Regjeringen skal snart legge fram en nasjonal avfallsplan. Jeg håper den sikrer at norsk søppel i framtida blir gjenvunnet mest mulig kortreist, i norske anlegg.

Kommunene har makt til å bestemme hvor husholdningsavfallet skal gjenvinnes, og et gjennomtenkt regelverk kan «låse» søpla vår og sørge for fornuftig forvaltning av avfall som ressurs.

MEST LEST:
TØFT: Valget om å si fra seg omsorgsretten var utrolig tøft, forteller Lillan, men det var også nødvendig for at hun og eks-samboeren skulle få løst en vanskelig situasjon som plutselig oppstod da hun fikk avslag på sosialhjelp.

TØFT: Valget om å si fra seg omsorgsretten var utrolig tøft, forteller Lillan, men det var også nødvendig for at hun og eks-samboeren skulle få løst en vanskelig situasjon som plutselig oppstod da hun fikk avslag på sosialhjelp.

Eirik Dahl Viggen/Privat

Lillan ga fra seg barna for å få sosialhjelp: – Det er helt forferdelig

Pixabay

Har du en god historie på lager? Da kan du vinne 50.000 kroner i denne skrivekonkurransen

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

Helge Skodvin

Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Bjørn A. Grimstad

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy