karin.svendsen@fagforbundet.no
– For to år siden ville jeg helst slutte i helsevesenet, forteller hjelpepleier Kaja Haglund Langslet. Så kom Rikke Marie Dybdal som ny leder ved Bolig B i Hole kommune i Buskerud.
Den nye lederen har brukt mye tid sammen med medarbeiderne for at de skal gjøre en god jobb.
– Hva var det som fikk oss til å velge å arbeide i en bolig for mennesker med funksjonshemninger, og hva er det vi gjør som vi kan være stolte av? Dette er eksempler på spørsmål som har skjerpet interessen for faget i Bolig B etter at Dybdal kom hit for godt og vel to år siden, sier hjelpepleieren som har fått lyst til å utvikle seg videre faglig.
God ledelse
Kaja Haglund Langslet er ikke den eneste som er blitt mer fornøyd med hverdagen. Kolleger og beboere i bolig B mener de kan takke sin nye leder for at alle trives.
Une Grefsrud, hovedtillitsvalgt i Hole kommune i Buskerud, mener god ledelse betyr mye for arbeidsmiljøet og tjenestekvaliteten.
– Jeg har ikke registrert en eneste klage fra medlemmene etter at Rikke begynte som leder her. Har de forslag eller ønsker, prøver hun å komme dem i møte, sier Grefsrud.
Rikke Marie Dybdal sier på sin side at en leder er prisgitt velvilje fra alle de andre.
– Jeg kan ønske at arbeidsplassen skal være god, og at tjenestene våre skal være gode. Men om ikke jeg har medarbeiderne med meg, kommer jeg ingen vei.
Økt nærvær
– Hun er altfor beskjeden til å si det selv, men som tillitsvalgt kan jeg fortelle at alle her er fornøyd, sier Une Grefsrud.
Hun er overbevist om at den nye lederen har økt arbeidsgleden og dermed også nærværet. Sykefraværet har beveget seg fra13–14 til under 5 prosent. Også beboerne er mer fornøyd; klagene er blitt færre, og bruk av legevakt er blitt sjeldnere.
Dybdal selv tror en del av forklaringen er at beboerne alltid har mulighet til å være sammen med de ansatte.
– Dessuten gjør vi mye hyggelig sammen, forteller hun. Blant de store begivenhetene er feiring av bryllup mellom to beboere og 70-årsdagen til en annen. Pluss en ukes ferie i Danmark. Etterpå samlet lederen alle bildene hun og andre hadde tatt, og laget en bok som hun delte ut til alle som hadde vært med.
– Slik varer ferien så mye lenger, sier hun og viser fram en av bøkene med et hundretalls bilder fra turer og sammenkomster.
Ønsker blir oppfylt
Kaja Haglund Langslet sier at medarbeidersamtalene er blitt meningsfulle.
– Jeg blir spurt om hva jeg liker, og om noe kan gjøres for at jeg skal trives bedre. Og det vi blir enige om, blir ikke bare lagt i en skuff og glemt, sier hun og nevner at hun har fått gå på bestemte kurs som hun har ønsket seg.
– Jeg ønsket også mer varierte oppgaver på jobben pluss at jeg hadde lyst til å være veileder for lærlinger. Også de ønskene har gått i oppfyllelse.
Sissel Høier, også hjelpepleier, legger til at når de foreslår noe, spør lederen ikke hvorfor, men hvordan.
– Rikke tvinger oss til å bli flinkere ved å pushe oss til å prøve på noe nytt. Og når jeg tar sjansen og får det til, blir jeg så glad. Slik får hun fram det beste i folk, mener Sissel.
Viser omsorg
Noemi Nørgaard er mest opptatt av lederens omsorgsevne:
– Når medarbeiderne rammes av sjukdom, gir hun god omsorg.
– Hun stiller opp med bil for både medarbeidere og brukere, supplerer beboer Harald Skinstad. Han glemmer ikke at Rikke kjørte ham til sjukehuset da kona hans var innlagt – på en av sine fridager.
Nørgaard mener hovedgrunnen til at boligen fungerer så godt, er at alle gjør så godt de kan.
– Vi drar sammen, både beboerne og vi som arbeider her. Bak en god leder er også gode medarbeidere.
På giversida
Rikke Marie Dybdal understreker gjensidigheten i forholdet mellom alle i og rundt boligen.
– Tilliten må gå begge veier. Jeg kan stole på medarbeiderne, og jeg føler meg trygg på at de gjør en god jobb når jeg ikke er til stede, sier hun.
Om den voksende muligheten til å gå på kurs, sier Dybdal at det ikke koster så mye hvis hun og kollegene er fleksible.
– Folk går jo også på kurs i fritida si, så de både gir og får. Dessuten må de formidle til de andre hva de har lært på kursene. Vi prøver alltid å sende mer enn en på kurs, da er det lettere å nyttiggjøre seg ny kunnskap, mener hun.
Alle blir hørt
Lederen for bolig B i Hole kom til jobben med ønske om å realisere kommunens visjon om at alle skal vise respekt, være åpne, lojale og fleksible.
– Jeg spurte meg selv og medarbeiderne om hva dette betyr for oss. Slik begynte en diskusjon hvor alle var veldig engasjert.
Dybdal ønsker kort vei fra medarbeidere og beboere til henne selv.
– Jeg må være til stede fra morgen til ettermiddag hver dag slik at jeg treffer alle ansatte som har vakt, legger hun til.
Hun ser det også som en stor fordel at så mange nasjonaliteter er representert i personalgruppa. Det stiller store krav til tydelighet.
– Og så hjelper det godt å arbeide i en kommune som satser på å utvikle kompetansen til ledere på alle nivåer, sier Rikke Marie Dybdal.
Bolig B i Hole, Buskerud:
Fem leiligheter med fire faste beboere. En leilighet brukes til avlastning for barn og unge. Boligen har 13 årsverk fordelt på 25 fast ansatte og vikarer. De hjelper også to brukere som bor utenfor boligen.
Personalgruppa er svært heterogen med sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og assistenter som nå er under utdanning. 14 nasjonaliteter er representert.
– Alle frisører blir til slutt psykologer også, sier Golandam Mirshahi.
Vanja Krøvel
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
Illustrasjonsbilde
Leif Martin Kirknes
Ønsker debatt: Forfatter Olaug Nilssen ønsker seg at fagfolk kommer på banen og diskuterer problematikken rundt seksualitet og sterkt utviklingshemmede.
Eivind Senneset
Werner Juvik
BEKYMRA FOR FERIENE: Fagforbundets Iren Luther er bekymra for at kommunene firer på kravene til kompetanse i feriene, for å ha nok folk på jobb. Men studentene er hun positiv til.
Marte Bjerke