Vegard Velle, Fagbladet

vegard.velle@fagforbundet.no

Abudahi er faktisk en av hovedtalerne på årets 1.mai-arrangement. Rett før statsminister Jens Stoltenberg, er det hennes tur å henvende seg til de flere tusen som vil møte opp på Youngstorget.

– Hvis noen tok maten din, ville også du slåss tilbake. Vi palestinere vet hva vi ønsker, men ikke hvordan å få det til. Men det vi vet er at Israel er vår hovedfiende, sier Abudahi, som representerer Union of Agricultural Work Committees.

I Abudahis hode er Israel synonymt med en soldat som bærer et våpen. Slik har det vært i hele hennes liv.

– Alle kjenner noen drepte

Å leve i Gaza er tøft. Alle kjenner noen- og har familiemedlemmer som er drept av israelerne eller som sitter i israelske fengsler.

– Faren min satt åtte år i israelsk fengsel. Jeg har flere venner som er drept eller som sitter i fengsel, forteller Abudahi.

Tøff hverdag

Faktisk har mange det såpass tøft i hverdagen at det kan føles befriende de gangene Israel starter krig, slik de gjør med jevne mellomrom.

– Hverdagene er fulle av bekymringer. Jeg vet om mange som vurderer selvmord som en utvei. Men når det er krig, tenker du ikke så mye. Da tar du bare en dag om gangen.

Rakettene er et symbol på motstand

Når du blir undertrykket hele tiden, blir folk også glade når de ser motstand.

– Okkuperte folk har en rett til å forsvare seg selv. Akkurat som når en person kveler deg, er det naturlig at du stikker tilbake i øyet på den som holder deg nede.

Ifølge Abudahi har palestinerne ulikt syn på rakettutskytingen. Selv forstår hun det, men synes det å skyte raketter akkurat i dag virker ute av sin kontekst.

– Jeg ønsker ikke at sivile israelere blir drept, men det er viktig å forstå proporsjonene, israelerne dreper våre kjære hele tiden. Når alt kommer til alt handler derfor rakettutskytingen mot Israel om at vi ikke gir oss, men fortsetter å gjøre motstand.

Kvinnenes rolle

Kvinnenes rolle i dagens Gaza er generelt å være en god husmor. Det står i kontrast til hvordan det var på 60- og 70-tallet, da palestinske kvinner deltok i den væpnede kampen. I dag er det mannen som tar seg av de væpnede trefningene.

– Spesielt unge kvinner aksepterer ikke at de bare skal være gode mødre. Derfor går de også ut i gatene og demonstrerer, forsvarer seg mot trakassering fra politiet og lager aviser.

Men generelt har også palestinernes former for motstand endret seg, i en mer ikke-voldelig retning.

Den arabiske revolusjonen

Salma Abudahi studerte i Kairo under den arabiske våren.

– Den arabiske revolusjonen er det beste som er skjedd oss. Og selvsagt støtter jeg den. Før revolusjonen var egypterne døde. Nå er de levende igjen og snakker åpent ut mot makta, og spesielt mot brorskapet, som støtter Israel like mye som Mubaraks regime gjorde.

– Den arabiske revolusjonen har ikke endret situasjonen vår i Palestina. Men den vil skje. Det er jeg sikker på, sier Salma Abudahi.