Stikk i strid med løftene om mindre byråkrati, sier innbyggerne i gallupundersøkelsen at det har blitt vanskeligere å komme i kontakt med kommuneadministrasjonen etter kommunesammenslåingen.
Ifølge undersøkelsen fra april i år mener kun fem prosent av innbyggerne at kommunalreformen har gitt større borgerinnflytelse. Til sammenlikning mener så mange som 46 prosent at reformen ikke har ført til mindre byråkrati og færre skranker.
Da kommunalreformen ble innført av den borgelige regjeringen i Danmark i 2007 ble 273 kommuner slått sammen til knappe 98 kommuner. Målet var å flytte flere oppgaver til kommunene og å gjøre adgangen enklere for innbyggerne. Men kun åtte prosent av danskene mener at det har blitt lettere å komme i kontakt med kommunen etter reformen.
Forbund reagerer
Gallup har gjort undersøkelsen på vegne av fagforeningen Fag og Arbejde, Danske Handicaporganisationer, Socialpædagogerne, Dansk Socialrådgiverforening, Foreningen Det Sociale Netværk og HK/Kommunal.
De seks organisasjonene og forbundene som står bak undersøkelsen er opprørt over at adgangen til kommunene ikke har blitt lettere med kommunalreformen, men at borgerne tvert imot opplever at det ikke er én inngang til kommunene.
– En ny struktur er ikke nok. Hvis adgangen til kommunene skal være lettere, så flere dansker opplever en bedre betjening, så skal endringene i kommunene skje med utgangspunkt i borgerne. Ingen bør bli kastet rundt i det kommunale systemet, uttaler de seks bestillerne av undersøkelsen i en pressemelding.
Ikke overrasket
Bjarne Jensen, professor i offentlig økonomi på Høgskolen i Hedmark og fagredaktør i Fagforbundets tidsskrift Samfunn og økonomi, er ikke overrasket over den danske undersøkelsen.
– Disse resultatene er nokså klare. Vi har undersøkelser av innbyggernes vurdering av kommunale tjenester i Norge som viser helt tydelig at innbyggere i små kommuner er mest fornøyde. Dette er gjennomgående også i internasjonale undersøkelser, sier Jensen.
Han mener dette har sammenheng med nærheten til kommunen. Det er lettere å delta i styringen, få innsyn i dokumenter og oversikt over tjenester i små kommuner.
– Det som undersøkelsene i Danmark også viser, er at antall kommunepolitikere er redusert fra rundt 4600 til 2500. De som blir igjen blir i større grad elitepolitikere, sier Jensen.
– En viktig virkning av sammenslåing er at administrasjonen i kommunene får større innflytelse på bekostning av de folkevalgte organene, legger han til.
Avfeier kritikk
I en artikkel i Klassekampen sier Høyres kommunepolitiske talsmann, Michael Tetzschner, at det blir feil å si at den danske kommunalreformen har sviktet. Han mener den stagnerende danske økonomien har skyld i innbyggernes misnøye.
– Frp og Høyre ønsker å avvikle fylkeskommunen, og da vil kommunene få tilført nye og spennende arbeidsoppgaver. Det forutsetter at vi har kommuner med robuste fagmiljøer, sier Tetzschner til Klassekampen.
Mer penger til konsulenter
Jensen minner om at begrunnelsen for å slå sammen kommunene var å spare penger. Det har heller ikke skjedd.
– Det fins klar dokumentasjon på at kostnadene ikke har gått ned. Det har heller vært en svak økning. Selve sammenslåingsprosessen har kostet kommunene mye, og samtidig vært inntektsbringende for konsulentbransjen, sier han.
Vil tvinge fram sammenslåing
– Vi kan vente en storstilt prosess for å tvangssammenslutte kommunene hvis vi får borgerlig regjering, sier Jensen.
Han mener spørsmålet om kommunekartet er en av de tydeligste forskjellene mellom det rødgrønne alternativet og de borgerlige.
Stortinget vedtok i 1995 at befolkningen i kommunene skal ha det siste ordet i spørsmålet om kommunesammenslutning. Mens Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fortsatt står for dette prinsippet, har Venstre, KrF og Høyre på sine landsmøter gått inn for å bruke tvang for å få norske kommuner til å slå seg sammen. Frp kan også forlate sin frivillighetslinje når partiet samles til landsmøte senere i mai.
– Frp vil lage økonomiske tiltak som svekker de små kommunenes økonomi. I prinsippet betyr det sammenslåing, avslutter Jensen.
ARBEIDSLYST: Trond Hågensen har gått glipp av mange år i arbeidslivet på grunn av rusmisbruk. Nå vil han ta igjen det tapte, men aldersgrensa stopper ham.
Jan Kåre Næss
Det er for enkelt for unge å bi erklært arbeidsuføre, mener Frp. Her er Frp- leder Sylvi Listhaug under Arendals-uka.
Leif Martin Kirknes
Eirik Dahl Viggen
FLERE KRAV: For helsepersonell med utdanning gjennomført utenfor EØS består godkjenningsprosessen i Norge av to trinn. Søkeren har tre år på seg til å fullføre norskopplæringen og de andre kravene for godkjenning.
karin svendsen
Jo Straube
Danmarks statsminister Mette Frederiksen lover å bremse økningen i pensjonsalderen.
Liselotte Sabroe/NTB