JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Upopulær dansk kommunalreform

Kommunereformen i Danmark har brutt løftene om en sterk offentlig sektor med nærhet til innbyggerne, viser en ny undersøkelse.

2013051012404320131216224820

Stikk i strid med løftene om mindre byråkrati, sier innbyggerne i gallupundersøkelsen at det har blitt vanskeligere å komme i kontakt med kommuneadministrasjonen etter kommunesammenslåingen.

Ifølge undersøkelsen fra april i år mener kun fem prosent av innbyggerne at kommunalreformen har gitt større borgerinnflytelse. Til sammenlikning mener så mange som 46 prosent at reformen ikke har ført til mindre byråkrati og færre skranker.

Da kommunalreformen ble innført av den borgelige regjeringen i Danmark i 2007 ble 273 kommuner slått sammen til knappe 98 kommuner. Målet var å flytte flere oppgaver til kommunene og å gjøre adgangen enklere for innbyggerne. Men kun åtte prosent av danskene mener at det har blitt lettere å komme i kontakt med kommunen etter reformen.

Forbund reagerer

Gallup har gjort undersøkelsen på vegne av fagforeningen Fag og Arbejde, Danske Handicaporganisationer, Socialpædagogerne, Dansk Socialrådgiverforening, Foreningen Det Sociale Netværk og HK/Kommunal.

De seks organisasjonene og forbundene som står bak undersøkelsen er opprørt over at adgangen til kommunene ikke har blitt lettere med kommunalreformen, men at borgerne tvert imot opplever at det ikke er én inngang til kommunene.

– En ny struktur er ikke nok. Hvis adgangen til kommunene skal være lettere, så flere dansker opplever en bedre betjening, så skal endringene i kommunene skje med utgangspunkt i borgerne. Ingen bør bli kastet rundt i det kommunale systemet, uttaler de seks bestillerne av undersøkelsen i en pressemelding.

Ikke overrasket

Bjarne Jensen, professor i offentlig økonomi på Høgskolen i Hedmark og fagredaktør i Fagforbundets tidsskrift Samfunn og økonomi, er ikke overrasket over den danske undersøkelsen.

– Disse resultatene er nokså klare. Vi har undersøkelser av innbyggernes vurdering av kommunale tjenester i Norge som viser helt tydelig at innbyggere i små kommuner er mest fornøyde. Dette er gjennomgående også i internasjonale undersøkelser, sier Jensen.

Han mener dette har sammenheng med nærheten til kommunen. Det er lettere å delta i styringen, få innsyn i dokumenter og oversikt over tjenester i små kommuner.

– Det som undersøkelsene i Danmark også viser, er at antall kommunepolitikere er redusert fra rundt 4600 til 2500. De som blir igjen blir i større grad elitepolitikere, sier Jensen.

– En viktig virkning av sammenslåing er at administrasjonen i kommunene får større innflytelse på bekostning av de folkevalgte organene, legger han til.

Avfeier kritikk

I en artikkel i Klassekampen sier Høyres kommunepolitiske talsmann, Michael Tetzschner, at det blir feil å si at den danske kommunalreformen har sviktet. Han mener den stagnerende danske økonomien har skyld i innbyggernes misnøye.

– Frp og Høyre ønsker å avvikle fylkeskommunen, og da vil kommunene få tilført nye og spennende arbeidsoppgaver. Det forutsetter at vi har kommuner med robuste fagmiljøer, sier Tetzschner til Klassekampen.

Mer penger til konsulenter

Jensen minner om at begrunnelsen for å slå sammen kommunene var å spare penger. Det har heller ikke skjedd.

– Det fins klar dokumentasjon på at kostnadene ikke har gått ned. Det har heller vært en svak økning. Selve sammenslåingsprosessen har kostet kommunene mye, og samtidig vært inntektsbringende for konsulentbransjen, sier han.

Vil tvinge fram sammenslåing

– Vi kan vente en storstilt prosess for å tvangssammenslutte kommunene hvis vi får borgerlig regjering, sier Jensen.

Han mener spørsmålet om kommunekartet er en av de tydeligste forskjellene mellom det rødgrønne alternativet og de borgerlige.

Stortinget vedtok i 1995 at befolkningen i kommunene skal ha det siste ordet i spørsmålet om kommunesammenslutning. Mens Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fortsatt står for dette prinsippet, har Venstre, KrF og Høyre på sine landsmøter gått inn for å bruke tvang for å få norske kommuner til å slå seg sammen. Frp kan også forlate sin frivillighetslinje når partiet samles til landsmøte senere i mai.

– Frp vil lage økonomiske tiltak som svekker de små kommunenes økonomi. I prinsippet betyr det sammenslåing, avslutter Jensen.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy