JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Eid kommune går foran med fjordvarme

Eid kommune har koblet seg på Golfstrømmen og får varmen rett inn i rådhussalen.

2013052808162120131216224955

vegard.velle@fagforbundet.no

Når politikere snakker om alter­nativ energi, nevner de gjerne vindkraft og solkraft. Men ingen legger merke til den fantastiske Golfstrømmen, mener Per Helge Haugen, teknisk sjef ved Nordfjord sjukehus.

Vi har vannkraft, vindkraft og kullkraft, men kjenner du til fjordvarme? I Eid kommune sparer sykehuset, offentlige etater og private firmaer store beløp på billig energi fra havet.

Varmer opp kommunen

Her har den lokale Reodor Felgen (teknisk sjef på Nordfjord sjukehus) slått seg sammen med Ben Redik Fy Fasan (kommunen) og skapt

Il Tempo Gigante, det lokale energianlegget. Anlegget varmer opp og kjøler ned sykehuset, den videregående skolen, kjøpesenteret, rådhuset, operahuset og en rekke andre offentlige og private bygg.

Også Eid idrettspark har frostfri helårsbane takket være fjordvarme. Andre steder koster det ti ganger så mye i strømutgifter å holde en slik bane isfri, tror Magne Hjelle, daglig leder i Fjordvarme AS.

Klimaspydspiss

Fjordvarmeanlegget sparer klimaet for 5000 tonn utslipp av karbondioksid hvert år og viser samtidig at det kan være god kommuneøkonomi å investere i ny miljøteknologi.

For to år siden ble kommunen kåret til årets varmepumpekommune. Nylig ble kommunen utnevnt til den sjette klimaspydspisskommunen i landet.

– Klimaendringene på jorda er dramatiske. Det er på høy tid vi går fra ord til handling i klimapolitikken. Da må store og små lokalsamfunn bidra med prosjekter som gir klimakutt, sier ordfører Alfred Bjørlo (V).

Lønnsom teknologi

Bjørlo understreker at fjordenergien også handler om god økonomi.

– Det er rett og slett lønnsomt, sier han.

Kommunen har tjent inn de 24 millioner kronene de har investert i løpet av de rundt ti årene anlegget har eksistert. Nå sparer de 1,2 millioner hvert år på lavere kostnader til varme og kjøling, og Eid er på topp ti i landet med lav energikostnad per innbygger.

Byggene som utnytter fjordvarme har mellom 30 og 50 prosent lavere strømutgifter enn dem som henter energien sin fra strømnettet.

Hvordan fjordvarmen fungerer

Det som skjer er følgende: En pumpe suger opp saltvann fra fjorden, som holder en temperatur på 8–11 grader. Fjordvannet går inn i et bygg, kalt vekslerhuset, hvor det varmer opp kaldt ferskvann. Da har fjordvannet gjort jobben sin, og det blir ført tilbake i sjøen. Det oppvarmede ferskvannet sendes derimot videre rundt på en ferd til de ulike byggene som skal få fjordvarmen.

I disse byggene står det varmepumper som trekker varmen ut av vannet og som sørger for varmt vann i varmtvannsberederen. Hvert enkelt bygg får slik varmt vann som kan brukes til vannradiatorer, til dusjvann eller varmtvann i springen.

Fjordvarmen varmer opp et areal på 82.000 kvadratmeter og produserer 9,5 millioner kilowattimer i året.

Men anlegget kan også brukes til nedkjøling. På Nordfjord sjukehus står for eksempel verdens eneste fjordkjølte MR-maskin.

– Det er mitt sykehus

Prosjektet startet i 1997 da Per Helge Haugen ved Nordfjord sjukehus jobbet intenst med å senke energiforbruket ved sykehuset. Han hadde redusert energifor-bruket med 56 prosent med en lang rekke enøk-tiltak. De innsparte midlene var satt av til nye tiltak for å spare energi­forbruket.

Neste store grep sykehuset tok, var å legge rør ned til sjøen og hente fjordvarme til bruk i varmepumpeanlegget. Sykehuset inngikk et samarbeid med Eid kommune og daværende teknisk sjef Magne Hjelle om et større fjernvarmeanlegg som kunne komme flere til gode.

– Jeg føler at dette er mitt sykehus. Jeg bryr meg om det, forteller teknisk sjef Per Helge Haugen.

Nå har sykehuset redusert energiforbruket med 65 prosent siden 1997, og de har spart rundt 30 millioner kroner. Sykehuset kjøper en tredel av energien til et gjennomsnittlig norsk sykehus.

– Tenk hvor mye et stort sykehus kunne spart hvis de gjorde som oss. Fjordvarme er smart, evigvarende, billig og effektivt. Hvorfor gjør ikke flere det samme? spør Per Helge Haugen.

Enøk har vært en positiv flaggsak for ansatte ved Nordfjord sjukehus, som blir sett på som et kreativt miljø og får besøk av ministere og andre sykehus.

Enorme muligheter

Nasjonalt er mulighetene for å spare energiutgifter enorme. Svært mange tettsteder og byer langs norskekysten kunne bygd slike anlegg.

Ifølge en beregning gjort av Norges vassdrags- og energidirektorat kunne 29 prosent av landets energibehov til oppvarming og kjøling blitt dekket fra fjordvarme. Eller med fjernvarmeanlegg, slik som i Eid, kunne 39 prosent av landets oppvarming og nedkjøling blitt sørget for.

– Jeg tror den lave strømprisen er en årsak til at ikke flere er kommet i gang. I tillegg trengs det et lokalt initiativ fra kommunen ut over det vanlige. Her stopper det nok litt opp, tror Magne Hjelle. Han har jobbet med fjordvarme i 15 år.

Stolt av innsatsen

– Jeg er stolt over at vi klarer å kombinere både oppvarming og kjøling, og at vi klarer å levere energi til bygg som ligger opp til to kilometer unna sjøen.

Han håper å få spredd ideen til andre kommuner. Andre steder som er i gang med å bygge nye fjordvarmeanlegg, er Sogndal, Førde og Ulsteinvik.

– Jeg håper flere kommuner utreder muligheten for fjordvarme. De må våge å tenke nytt, sier Hjelle.

Den lille vestlandskommunen Eid har små ressurser, men er likevel nyskapende og ønsker å være miljøvennlig.

– Vi ønsker å gå foran og vise miljøansvar. Skal vi ha et godt miljø i framtida, må vi kutte energiforbruket og bruke fornybar energi, mener ordfører Alfred Bjørlo.

På en rekke områder tenker kommunen nytt, både når det gjelder energibruken i offentlige bygg, i forbindelse med finansforvaltning og ved utvikling av et næringsliv tilpasset ei mer miljøvennlig framtid.

Enøkplan

I 2012 lagde kommunen en svært konkret enøkplan. Her setter kommunen seg som mål å redusere energibruken i kommunale bygg med 15 prosent innen 2013 sammen­liknet med 2009. Energi skal brukes bare når det virkelig er bruk for den, noe som forutsetter instal­lering av nye systemer for energiovervåkning.

Bruken av olje til oppvarming i offentlige bygg skal fases ut innen 2015. Og kommu­nale bygg skal energimerkes innen 2014.

Grønn finansforvaltning

Eid kommune har også 120 millioner kraftkroner fra tidligere år som kommunen vurderer å investere i såkalt grønn finansforvaltning, det vil si at investeringsfondene skal holde seg unna olje, gass og kull. 80 millioner av disse pengene skal investeres i obligasjoner, 40 millioner i aksjer. I tillegg ønsker den å gå i dialog med KLP om profilen på pensjonsinvesteringene.

Spin off for næringslivet

Kommunen jobber for at fjordvarmeprosjektet skal skape spin off-effekter og vekst i det lokale næringslivet. En rekke bedrifter nyter godt av den billige energien, enten fordi den er billig eller fordi kommunen er i ferd med

å skape et miljø for enøkteknologi, noe Moderne varme AS og ReNorway AS er eksempler på.

En stor satsing er Lefdal Mine Datacenter, som ligger i et digert gruvekompleks, hvor gruvearbeidere tidligere utvant olivin. Selskapet har inngått et samarbeid med IBM, og data fra hele verden vil bli lagret på tusenvis av servere i en nettsky, som blir kjølt med energi fra fjorden nedenfor.

Dagens seks klimaspydspiss-kommuner er Bergen, Grimstad, Arendal, Tynset, Lier og Eid. Målet er totalt ti slike kommuner ved utgangen av året.

En viktig grunn til at Eid er invitert med på satsingen, er at Eid har bygd Norges største fjordvarmeanlegg.

Klimaspydspiss-kommunene er en satsing initiert av klimastiftelsen Zero, støttet av Kommunal- og regionaldepartementet.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy