Sidsel Hjelme, Fagbladet

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

- Når borgerlige politikere snakker om valgfrihet, setter de ikke valgfriheten opp mot noe - de bare ramser opp hva det skal bli mer av, sa Helene Bank, spesialrådgiver i Fagforbundet i sitt innlegg under Kommunal 13.

Borgerlige politikere lokker med at folk skal få "velge selv" hvis Høyre og Frp kommer til makta, men denne valgfriheten bygger på flere myter, understreket Bank, som avkledde mytene en etter en:

Myte 1 – Valgfrihet eller velge logo?

Når brukere og pårørende presenteres for at det skal bli valgfrihet i omsosrgssektoren, betyr det i praksis at kommunen inngår avtaler med private selskaper. I praksis skjer det frie brukervalget da ved at brukerne (som for eksempel slik det er gjort i Bergen) presenteres for en liste over private firmaer som de kan velge mellom. Men mange eldre har ingen mulighet til på egen hånd å vurdere hva dette innebærer og hvilke forskjeller det er snakk om..

Myte 2 – Valgfrihet eller solgt igjen og igjen?

En gjennomgang av kommunale tjenester som er lagt ut på anbud, viser at i 33 av 47 gjennomførte anbudsrunder, ble selskapet solgt eller endret eierstruktur i løpet av anbudsperioden. Hvor reell er valgfriheten da, når den aktøren du velger endrer seg underveis?

Myte 3 - Valgfrihet eller kjedemakt og kommersielle aktører?

Blant aktørene som deltar i anbudsrundene er eierskapet i økende grad konsentrert til fire store kommersielle konsern. Dette innebærer at vi får en kjedemakt hvor det i realiteten er andre som velger. Mange steder er ideelle aktører utelukket fra konkurransene, og dermed er det heller ikke lenger valgfrihet til å velge ikke-kommersiell aktør

Myte 4 – Fritt skole- eler sykehusvalg. Hvem velger hvem?

Reelle valg krever at det alltid er ledig kapasitet, men hvem skal betale for over- underkapasitet? I tillegg krever valgene økt bruk av skoleskss og syketransport. Og mange har ikke evne til å velge - for eksempel demente eller rusa brukere. For at den enkelte skal ha reelle valg, kreves også objektiv informasjon. Da er ikke brosjyrer og annen reklame nok.

Hva skjer med pensjon ved konkurranseutsetting?

Mange tidligere kommuneansatte har tapt store penger i forbindelse med at jobbene deres er overført til private driftere. Steinar Fuglevaag er spesialrådgiver i pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet, og dokumenterte blant annet at 22 tidligere ansatte i Austevoll kommune ville miste retten til AFP når tjenesten ble privatisert. I siste liten gikk kommunen inn og reddet situasjonen i Austevoll, men det prinsipiell er fortsatt det samme når andre kommuner legger tjenester ut på anbud.

- Når man ser regnestykket bak, er det ikke vanskelig å forstå at det er pensjonsrettighetene det knipes inn på når private aktører skal tjene penger, sa Fuglevaag i sitt innlegg.

- En offentlig ytelsespensjon koster 15-29 prosent av lønna, mens en innskuddbasert pensjonsordning koster 2-5 prosent av lønn over 1 G. Det er klart det gir forskjell på prisen i et anbud. Om man legger inn to prosent eller 29 prosent til pensjon vil utgjøre en vesentlig del av kostnadene, påpeker Fuglevaag.

Les mer fra Kommunal 13

LO-lederen advarer mot høyresida

Ikke gå i den samme fellen som oss