JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mange myter om valgfrihet

Valgfrihet er det store mantraet for borgerlige politikere foran høstens stortingsvalg. På Kommunal 13 ble mytene og politikken bak valgfriheten satt grundig til veggs.

2013061116113520131216230339

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

- Når borgerlige politikere snakker om valgfrihet, setter de ikke valgfriheten opp mot noe - de bare ramser opp hva det skal bli mer av, sa Helene Bank, spesialrådgiver i Fagforbundet i sitt innlegg under Kommunal 13.

Borgerlige politikere lokker med at folk skal få "velge selv" hvis Høyre og Frp kommer til makta, men denne valgfriheten bygger på flere myter, understreket Bank, som avkledde mytene en etter en:

Myte 1 – Valgfrihet eller velge logo?

Når brukere og pårørende presenteres for at det skal bli valgfrihet i omsosrgssektoren, betyr det i praksis at kommunen inngår avtaler med private selskaper. I praksis skjer det frie brukervalget da ved at brukerne (som for eksempel slik det er gjort i Bergen) presenteres for en liste over private firmaer som de kan velge mellom. Men mange eldre har ingen mulighet til på egen hånd å vurdere hva dette innebærer og hvilke forskjeller det er snakk om..

Myte 2 – Valgfrihet eller solgt igjen og igjen?

En gjennomgang av kommunale tjenester som er lagt ut på anbud, viser at i 33 av 47 gjennomførte anbudsrunder, ble selskapet solgt eller endret eierstruktur i løpet av anbudsperioden. Hvor reell er valgfriheten da, når den aktøren du velger endrer seg underveis?

Myte 3 - Valgfrihet eller kjedemakt og kommersielle aktører?

Blant aktørene som deltar i anbudsrundene er eierskapet i økende grad konsentrert til fire store kommersielle konsern. Dette innebærer at vi får en kjedemakt hvor det i realiteten er andre som velger. Mange steder er ideelle aktører utelukket fra konkurransene, og dermed er det heller ikke lenger valgfrihet til å velge ikke-kommersiell aktør

Myte 4 – Fritt skole- eler sykehusvalg. Hvem velger hvem?

Reelle valg krever at det alltid er ledig kapasitet, men hvem skal betale for over- underkapasitet? I tillegg krever valgene økt bruk av skoleskss og syketransport. Og mange har ikke evne til å velge - for eksempel demente eller rusa brukere. For at den enkelte skal ha reelle valg, kreves også objektiv informasjon. Da er ikke brosjyrer og annen reklame nok.

Hva skjer med pensjon ved konkurranseutsetting?

Mange tidligere kommuneansatte har tapt store penger i forbindelse med at jobbene deres er overført til private driftere. Steinar Fuglevaag er spesialrådgiver i pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet, og dokumenterte blant annet at 22 tidligere ansatte i Austevoll kommune ville miste retten til AFP når tjenesten ble privatisert. I siste liten gikk kommunen inn og reddet situasjonen i Austevoll, men det prinsipiell er fortsatt det samme når andre kommuner legger tjenester ut på anbud.

- Når man ser regnestykket bak, er det ikke vanskelig å forstå at det er pensjonsrettighetene det knipes inn på når private aktører skal tjene penger, sa Fuglevaag i sitt innlegg.

- En offentlig ytelsespensjon koster 15-29 prosent av lønna, mens en innskuddbasert pensjonsordning koster 2-5 prosent av lønn over 1 G. Det er klart det gir forskjell på prisen i et anbud. Om man legger inn to prosent eller 29 prosent til pensjon vil utgjøre en vesentlig del av kostnadene, påpeker Fuglevaag.

Les mer fra Kommunal 13

LO-lederen advarer mot høyresida

Ikke gå i den samme fellen som oss

MEST LEST:
MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy