Rollemodell med fagbrev
Hilde koser i maisola med småbarnsgruppa. Hun er en av 800 stolte voksne som har tatt fagbrev i barne- og ungdomsarbeid på kveldstid i år.
– Et tøft år som jeg er kjempestolt av å ha klart å gjennomføre, sier barne- og ungdomsarbeider Hilde Bording Larsen (54) i Kana barnehage i Hurum kommune.
Fagforbundet jobber aktivt for at flest mulig skal ta fagbrev. Både ved at tillitsvalgte legger til rette for utdanning og ved å gi stipend. Økt kompetanse hos de ansatte betyr også en bedre tjeneste. Samtidig gir det uttelling på lønna, og dermed på pensjonen når den tid kommer.
– Jeg fikk stipend, det hjalp på økonomien, og er jo litt stas, smiler Hilde.
Omkring 800 voksne tar barne- og ungdomsarbeiderfaget i året. I barnehager arbeider omkring 40.000 ansatte med stor realkompetanse, men som ikke har fagbrev eller annen formell utdanning.
Fordel å være to
Hilde Bording Larsen jobbet 15 år i barnehage før hun og en kollega bestemte seg for å skaffe seg fagbrevet. En kveld i uka i ett år kjørte de inn til Drammen for å studere teori.
– Det var fint å være to som kunne tenke og jobbe sammen. Og holde motet oppe når vi syntes pensum var vanskelig. Men egentlig handlet mye om å sette faglige ord på arbeidserfaringene. I tillegg lærte vi om rammeplanen for barnehager, lover og regler. Jeg har fått et mer overordnet blikk, forteller Hilde.
– Det var et spennende og lærerikt år. Jeg har lært å se ungene og tolke reaksjonsmønstrene annerledes.
Fagprøven ble holdt i hennes barnehage. Hun ble observert i praksis, pluss en muntlig evaluering. Hun har ikke fått skrekken, tross grusomme nerver før selve fagprøven.
– Jeg følte meg dum mens jeg ble observert. Men jeg svevde da sensor sa jeg hadde bestått. Jeg er nok mer bevisst at jeg er en rollemodell for barna her. Ja, for mine egne barn også.
Kommunens ansvar
Hilde og kollegaen hadde mer enn nok praksis fra arbeid med barn, men manglet noe på arbeid med unge. De spurte alle skolene om å få bytte arbeidsplass, men ingen svarte. Kommunen hjalp heller ikke til med å tilby jobbrullering eller vikariat. Til slutt brukte de to uker av ferien til å jobbe på en barneskole.
– Tenk om det kunne vært tilrettelagt, da hadde det vært lettere å komme i gang. Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å lage en rullerende plan, undrer hun.