JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hus med håp

I Rælingen kommune er to av tre flyktninger i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram, mye takket være det gule huset i Sæter­vegen. Der stiller de strenge krav dynket i kjærlighet og omsorg.

2013062108170920131216230927

Lukten av varm, krydret mat møter oss når vi trår over terskelen til huset der Flyktning- og inkluderingstjenesten holder til i et helt vanlig boligstrøk i Rælingen. Stua er innredet hjemmekoselig med to hyggelige sittegrupper, i spisestua er langbordet dekket til lunsj. De små soverommene er gjort om til kontorer for de ansatte.

Etter hvert syder det av kvinner fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Iran. Torsdager er dagen da det arrangeres kvinnegruppe på hset. Norske kvinner fra Lions og Røde Kors møter annen hver gang for å snakke norsk med kvinnene. I tillegg arrangerer de turer. Forleden tok de med barnefamiliene til Langedrag. Røde Kors-kvinnene har også servert fårikål og bløtkake.

Myndig varme

Og midt i myldret av farger, latter og høye stemmer går sjefen i huset, Narges Pourzia, rundt og snakker med nye og gamle kjente. De gnistrende, brune øynene utstråler myndig varme. Den iranske kvinnen kom til Norge for 25 år siden og vet hvordan det er å være ny og språkløs i et fremmed land. Egenerfaring, kombinert med utdanning som sosionom og videreutdanning i flerkulturell forståelse, gir henne den autoriteten hun trenger.

– Vi som jobber her, vet hvor viktig det er å stille krav til flyktningene, pushe dem litt, sette mål og myndiggjøre dem. Mange av dem er ensidig opptatt av sine rettigheter. De viser til at de er kommet til et demokrati, der de selv bestemmer. Det er vår oppgave å gi den informasjonen og støtten de trenger for å ta de riktige valgene, sier Narges.

Tøff kjærlighet

Og flyktninger som lykkes, holdes fram som lysende forbilder og møter selv opp og forteller. Det gjør inntrykk når en av kvinnene står fram og forteller de andre hvordan hun kranglet masse med Narges i starten, hvordan hun følte seg presset. Hvordan Narges maste på henne om å være tålmodig, om å jobbe hardt mot målene sine, sa at jobb og bolig ville komme etter hvert. Og så gjorde det akkurat det.

– Ja, det er ikke alltid trivelig å stille krav. Mange blir sinte. Men etter hvert forstår de at vi vil dem vel. Vi pøser på med omsorg og kjærlighet. Hvis ikke, får de bare piggene ut, forklarer Narges.

En av kvinnene på huset hadde mange psykososiale plager og brukte helseplagene til å unngå alle krav om deltakelse og jobbrettet aktivitet. Da hanket teamet inn en lege som undersøkte henne grundig og som fant ut at hun ikke var sykere enn at hun kunne jobbe litt også. Hun fikk beskjed om at hvis hun ikke møtte til jobb­aktivitet, ville hun få mindre utbetalt. Tøff kjærlighet, kaller Narges det.

Obligatorisk leksehjelp

Rælingen har inngått et interkommunalt samarbeid med Skedsmo kommune om introduksjonsprogrammet. All dag-aktivitet i programmet skjer i Skedsmo. Men i det gule huset i Rælingen skjer det også masse, som et supplement til introduksjonsprogrammet.

De forebyggende aktivitetene i huset blir for noen gjort obligatorisk ved å innlemme dem i deres individuelle plan. Noen får obligatorisk leksehjelp på planen sin hvis de ikke jobber bra nok alene. Teamet samarbeider med Nav om å finne praksisplasser, men skaffer også arbeidspraksis på egenhånd.

Grunnskole på egenhånd

I Rælingen lar man ikke godt voksne kvinner med forsørgeransvar ta grunnskoleutdanning som en del av introduksjonsprogrammet. Grunnutdanningen må de ta ved siden av jobbaktivitet.

– Ved å la introduksjonsprogrammet dreie seg om grunnskoleutdanning, oppnår vi kanskje bare at kvinnen står igjen med to år i grunnskolen, men uten arbeidserfaring. Ingen får jobb med den bakgrunnen. Det er bedre å tenke jobbpraksis, som også gjør at du lærer norsk raskere. Så får de ta grunnskolen etter hvert på egenhånd.

Noen protesterer mot det. De snakker om sine rettigheter. Men da forteller Narges dem at de har rett til å ta grunnutdanning, men ikke rett til å få betalt for det.

Hjelper med startlån

Også når det gjelder bolig, tenker de nytt i Rælingen. Mens enkelte kommuner har vansker med å få muslimer til å ta opp lån med renter fordi det strider mot deres religion (det anses som haram, dvs. forbudt), så har teamet klart å overbevise flyktningene om at de er like gode muslimer med lån. I tillegg gir egen bolig stabile boforhold for barna deres. Med en gang de får inntekt, hjelpes de med å få startlån i kommunen.

– En av våre analfabeter fikk praksisjobb i butikk. Han kunne ikke veldig godt norsk, men lærte seg sosiale koder i arbeidsgruppa vi har på huset. Han var blid, imøtekommende, hjelpsom med de gamle damene i butikken. Sjefen var kjempefornøyd og han endte opp med fast jobb. Nå har han tatt opp lån og kjøpt seg egen bolig, forteller Narges.

Ser mulighetene

Huset og tilbudene er ikke bare for nyankomne flyktninger, men for alle med innvandrerbakgrunn.

– Flyktninger og innvandrere føler eierskap til huset. Det er noe helt annet å komme hit enn å oppsøke et upersonlig kontor med tilmålt tid. Her blir vi kjent, og vi som jobber her ser hele mennesket, vi ser muligheter og ressurser, ikke bare begrensninger, sier Narges Pourzia.

– Rett og plikt til å delta for nyankomne flyktninger.

– Ikke for arbeidsinnvandrere og deres familier.

– Individuell tilpasning.

– Skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk og forberede for yrkesliv eller utdanning.

– Varer i inntil to år, unntaksvis tre.

– Obligatoriske, avsluttende prøver.

Saken ble første gang publisert i magasinet Velferd 2/2013

Kommunen har rundt 16.000 innbyggere, 18 prosent inn­vandrerandel.

Kommunestyrevedtak på å bosette ti flyktninger i året. Mange ender opp med å kjøpe seg egen bolig.

Har begrenset med arbeidsplasser. Mange må til nabo­kommunene for å få arbeid.

Blant de 20 beste kommunene i landet når det gjelder å få flyktninger i jobb og utdanning etter introduksjonsprogrammet, med sine 75 prosent. Regjeringens mål er at 55 prosent skal gå direkte over i arbeid eller utdanning etter endt program.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy